Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

øre 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt eyrir, flertall aurar; fra latin aureus ‘gullmynt’, av aurum ‘gull’

Betydning og bruk

  1. skandinavisk mynt(enhet), = ¹⁄₁₀₀ krone
    Eksempel
    • det er ikke verdt to, fem øreingenting;
    • ikke en eller et øreingenting;
    • en krone og femti øre
  2. om eldre forhold: nordisk vekt- og myntenhet, om lag 25 g, verdt mark
  3. om eldre forhold, i landskyldregningen: jordegodsenhet som gav 1 bismerpund smør (eller tilsvarende verdi i andre vareslag) i årlig leie

Faste uttrykk

  • på øret
    (stemme) nøyaktig

tjuekrone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av krone (1

Betydning og bruk

tikrone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av krone (1

Betydning og bruk

tannhals

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

området i overgangen mellom rot og krone på en tann

regalier

substantiv hankjønn

Opphav

av regale

Betydning og bruk

tegnene på kongelig verdighet (krone, rikseple, septer og sverd)

femkrone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av krone (1

Betydning og bruk

mynt som er verdt fem kroner

damkrone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør krone (2

Betydning og bruk

øverste del av en dam (1, 2)

borkrone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av bor (1 og krone (2

Betydning og bruk

verktøy som er festet til nederste del av borestrengen, og som trenger igjennom bergartene

betelpalme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

slank palme med stor krone av meterlange blad;
Areca catechu

akantus

substantiv hankjønn

Uttale

akanˊtus

Opphav

fra latin; av gresk akanthos, av akantha ‘torn’

Betydning og bruk

  1. (plante av) slekt i akantusfamilien;
    Acanthus
  2. ornament med blad av akantus (1) som motiv
    Eksempel
    • en stolrygg dekorert med krone og akantus