Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 91 oppslagsord

ekvilibrist

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk équilibre ‘likevekt’

Betydning og bruk

  1. i overført betydning: person som er (teknisk) dyktig til å gjennomføre en vanskelig prestasjon
    Eksempel
    • politikeren var en ekvilibrist av rang

kontreadmiral

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk , av contre ‘imot’

Betydning og bruk

i Norge: admiral med rang mellom flaggkommandør og viseadmiral

kongeverdighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rang som konge
Eksempel
  • overta kongeverdigheten

kammerherre

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

om eldre eller utenlandske forhold: hoffmann med høy rang

keiserverdighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rang som keiser

-inne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt -inna; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt i betegnelser for en kvinne med høy rang;
    i ord som grevinne og keiserinne
  2. suffiks brukt i betegnelse for kvinne ut fra egenskap;
  3. suffiks brukt i betegnelse for kvinne ut fra yrke;
  4. suffiks brukt i betegnelse for hunndyr;
    i ord som løvinne

høytstående, høgtstående

adjektiv

Betydning og bruk

som står høyt i anseelse, utvikling eller rang
Eksempel
  • høytstående kultur;
  • en høytstående embetsmann

jarlenavn, jarlsnavn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tittel eller rang som jarl
Eksempel
  • jarlenavn

jevnlik, jamlik

adjektiv

Betydning og bruk

som er lik en annen i rang, styrke eller lignende

jarl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jarl; jamfør engelsk earl

Betydning og bruk

  1. (tittel for) britisk adelsmann med rang etter marki
  2. om norrøne forhold: (tittel for) høvding med rang nest etter kongen