Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

vekkeklokke, vekkerklokke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

klokke (1, 2) med ringemekanisme som kan innstilles på en viss tid

timbre

substantiv hankjønn

Uttale

tæmbr

Opphav

fransk ‘klokke’; opphavlig gresk tympanon ‘tromme’

Betydning og bruk

om stemme: klangfarge

tallskive

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. skive på klokke eller et annet måleinstrument som er inndelt med tall for å vise for eksempel timer og minutter
  2. nummerskive på telefon

takrytter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lite (klokke)tårn bygd på tvers av mønet

stueur

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(vegg)klokke, (slag)ur til å ha i stue

stoppeklokke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

klokke som en kan sette i gang, stoppe og nullstille med et trykk, særlig brukt ved idrettskonkurranser og vitenskapelige eksperimenter

slagur

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

klokke med slagverk (1)

skoleklokke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

klokke på en skole som det ringes med når en undervisningstime begynner og slutter

skipsklokke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

klokke forut på fartøy (brukt til å angi tiden med og som tåkesignal når fartøyet ligger for anker)

signalklokke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

klokke til å gi lydsignal med