Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 2561 oppslagsord

prøvetid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. tid da en person er på prøve, for eksempel i en stilling eller som løslatt fra fengsel
    Eksempel
    • etter prøvetiden fikk han fast stilling;
    • dommen er på 45 dagers betinget fengsel med en prøvetid på to år
  2. tid da en har noe på prøve
    Eksempel
    • de begynte å abonnere fast på avisen etter at prøvetiden var slutt
  3. tid brukt til å øve inn noe, særlig et teaterstykke
    Eksempel
    • forestillingen hadde fem ukers prøvetid

psyke 2

verb

Opphav

jamfør psyke (1

Faste uttrykk

  • psyke ned
    få til å miste motet eller troen på seg selv
    • de prøvde å psyke ned konkurrentene
  • psyke opp
    gi troen på seg selv;
    sette i (kamp)humør
    • han psyker seg opp foran konkurransen;
    • treneren prøvde å psyke opp spillerne
  • psyke ut
    få til å miste motet eller troen på seg selv
    • jeg ble helt psyket ut da jeg så eksamensoppgavene;
    • hun prøvde å psyke ut motstanderen før kampen

psyko

substantiv hankjønn

Uttale

syˊko, saiˊko

Opphav

fra engelsk psycho

Betydning og bruk

Eksempel
  • jeg møtte han psykoen som bor i naboleiligheten

psyke opp

Betydning og bruk

gi troen på seg selv;
sette i (kamp)humør;
Se: psyke
Eksempel
  • han psyker seg opp foran konkurransen;
  • treneren prøvde å psyke opp spillerne

psykiatrisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder (behandling av) psykiske lidelser
Eksempel
  • psykiatriske pasienter;
  • hun var innlagt på et psykiatrisk sykehus;
  • han var psykiatrisk sykepleier

prøvespill, prøvespell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

spill som er en prøve på hvordan noe fungerer, eller på hvor dyktig noen er
Eksempel
  • han kom inn på konservatoriet etter å ha imponert med prøvespillet sitt;
  • hun er på prøvespill i fotballklubben

prøve 2

verb

Opphav

norrønt prófa, gjennom lavtysk, fra latin probare; jamfør prov

Betydning og bruk

  1. granske noe, for eksempel for å finne ut hvilke egenskaper det har;
    undersøke, kontrollere, teste
    Eksempel
    • de prøvde stoffets motstandsdyktighet mot kjemikalier;
    • hun har prøvd en ny bil;
    • læreren prøvde elevene i grammatikk;
    • saken vil bli prøvd for retten
    • brukt som adjektiv:
      • hun sendte ham et prøvende blikk
  2. øve inn;
    framføre på prøve (1, 3)
    Eksempel
    • teateret prøver nå på en ny komedie
  3. gjøre et forsøk på;
    Eksempel
    • jeg prøvde å komme tidsnok;
    • vi får prøve om vi ikke kan finne en utvei
  4. (la noen) møte motgang eller lignende;
    jamfør prøvet
    Eksempel
    • hun har fått prøve litt av hvert
    • brukt som adjektiv:
      • de møtte en hardt prøvd sivilbefolkning

Faste uttrykk

  • prøve krefter
    finne ut hvem som er sterkest
  • prøve lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig
    • prøve lykken som fotballspiller;
    • prøve lykken i utlandet
  • prøve noe på
    ta på seg noe for å se om det passer
    • du må prøve skoene på før du kjøper dem
  • prøve seg fram
    gjøre stadige forsøk for å finne fram til den rette eller beste løsningen
    • de prøvde seg fram til den beste oppskriften
  • prøve seg på noen
    nærme seg noen for å forsøke å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
    • han hadde prøvd seg på henne hele kvelden
  • prøve seg på noe
    gjøre et forsøk på noe
    • han kan snart prøve seg på den store bakken
  • prøve ut
    teste
    • han prøver ut et nytt medikament mot høyt blodtrykk

provosere

verb

Opphav

av latin provocare ‘kalle fram, øse opp’

Betydning og bruk

  1. få til å skje;
    Eksempel
    • provosere fram en avgjørelse i en sak
    • brukt som adjektiv:
      • provosert abort
  2. uttale eller oppføre seg på en så utfordrende eller irriterende måte at det framkaller en reaksjon hos motparten
    Eksempel
    • jeg lot meg provosere av den frekke oppførselen hennes
    • brukt som adjektiv:
      • butikken fikk reaksjoner fra mange provoserte kunder;
      • han var så provosert at han slo i bordet

prøvelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. motgang, påkjenning;
    (religiøs) krise
    Eksempel
    • en prøvelsens tid;
    • hun har opplevd store prøvelser
  2. Eksempel
    • han er en prøvelse for sine omgivelser

prøve seg på noen

Betydning og bruk

nærme seg noen for å forsøke å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt;
Se: prøve
Eksempel
  • han hadde prøvd seg på henne hele kvelden