Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 2 oppslagsord

vrin

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å vrine;
kvass, kvinande knegging

vrine

vrina

verb

Opphav

jamfør norrønt reini ‘hest’; samanheng med vrinske

Tyding og bruk

  1. kneggje kvast
    Døme
    • hesten vrin til merra
  2. lyfte nasen og øvreleppa;
    flekkje tenner
    Døme
    • vrine av det sure eplet;
    • hesten vrein på nosa
  3. gjere vondt;
    Døme
    • kulden vrin i nasen