Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

utelukke

verb

Betydning og bruk

  1. stenge ute eller nekte deltakelse i noe;
    Eksempel
    • mange kvinner er utelukket fra yrkeslivet;
    • bli utelukket fra foreningen
  2. regne som umulig;
    eliminere som et alternativ
    Eksempel
    • dette utelukker enhver annen forklaring;
    • politiet utelukket ikke at noe kriminelt hadde funnet sted

gjensidig utelukkende

Betydning og bruk

som utelukker hverandre;
umulig å forene;
Eksempel
  • de to strategiene er gjensidig utelukkende;
  • alternativene er gjensidig utelukkende

utelukkende

adverb

Opphav

av utelukke

Betydning og bruk

ene og alene;
Eksempel
  • i strøket bodde utelukkende rikfolk;
  • svarene var utelukkende positive

Faste uttrykk

  • gjensidig utelukkende
    som utelukker hverandre;
    umulig å forene
    • de to strategiene er gjensidig utelukkende;
    • alternativene er gjensidig utelukkende

disjunktiv

adjektiv

Opphav

av latin disjungere ‘spenne fra, løse, skille’

Betydning og bruk

som innebærer atskillelse eller motsetning;
som ikke lar seg forene

Faste uttrykk

  • disjunktiv konjunksjon
    konjunksjon (1) som grammatisk forbinder to sideordnede ledd, men som samtidig viser at de logisk utelukker hverandre
    • den disjunktive konjunksjonen ‘eller’

disjunktiv konjunksjon

Betydning og bruk

konjunksjon (1) som grammatisk forbinder to sideordnede ledd, men som samtidig viser at de logisk utelukker hverandre;
Eksempel
  • den disjunktive konjunksjonen ‘eller’

omvendt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er vendt opp ned
    Eksempel
    • et omvendt beger
  2. som vender motsatt vei
    Eksempel
    • gå i omvendt retning
    • brukt som adverb:
      • maskulinitet utelukker ikke femininitet – og omvendt
  3. som har omvendt seg;
    Eksempel
    • en omvendt synder

dikotomi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk dikha ‘i to deler’ og tomos ‘snitt’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: oppdeling i to grupper som vanligvis utelukker hverandre;
    begreper som gjensidig utelukker hverandre
    Eksempel
    • dikotomien ‘sann – falsk’
  2. i botanikk: gaffelgrening

kontradiktorisk

adjektiv

Opphav

fra middelalderlatin; av latin contradicere ‘si imot’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: som motsier eller utelukker hverandre;
    jamfør kontrær (1)
  2. i jus: som lar begge parter bli hørt før dom
    Eksempel
    • det kontradiktoriske prinsipp

komplementaritet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sammenheng mellom noe som samtidig utfyller hverandre og utelukker hverandre;
det å være komplementær

livstestament, livstestamente

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dokument der utstederen ber om ikke å bli holdt kunstig i live dersom legene utelukker at vedkommende får bevisstheten tilbake

Nynorskordboka 0 oppslagsord