Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 15 oppslagsord

trenar

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk trainer; av trene (2

Tyding og bruk

person som trenar andre
Døme
  • rikstrenar;
  • skitrenar;
  • laget manglar trenar

trene 1

trena

verb

Opphav

norrønt tréna, av treen

Tyding og bruk

  1. bli hard og stiv som ved;
    Døme
    • kålstilken trenar
  2. særleg om gras: tørke og bli stivt;
  3. om folk: vekse seg sterk;
    Døme
    • guten tek til å trene
  4. om lemer: dovne av

Faste uttrykk

  • trene til
    bli stiv

trene 2

trena

verb

Opphav

engelsk train

Tyding og bruk

  1. øve seg sjølv eller andre eller ein kroppsdel opp til større dugleik
    • trene i fotball, friidrett;
    • trene for noregsmeisterskapen;
    • trene på ski;
    • trene opp ei evne
  2. refleksivt:
    • trene seg opp til å hugse årstal;
    • han trenar jentelaget to gonger i veka

PT

substantiv hankjønn

Opphav

forkorting for personleg trenar

Tyding og bruk

personleg trenar
Døme
  • ho fekk hjelp av PT-en til å trene opp kjernemuskulaturen

rikstrenar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

trenar med det øvste ansvaret for ei idrettsgrein
Døme
  • rikstrenaren i langrenn

kombinerttrenar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hovudtrenar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

leiande trenar;
til skilnad frå assistenttrenar
Døme
  • handballaget ser etter ny hovudtrenar

få fyken

Tyding og bruk

få sparken, avskil (2);
Sjå: fyk
Døme
  • han fekk fyken som trenar for laget

hardtsatsande

adjektiv

Tyding og bruk

særleg i idrett: som satsar hardt;
som legg ned stor innsats for å nå eit mål
Døme
  • han vart ny trenar for det hardtsatsande laget;
  • ein hardtsatsande utøvar

fotballtrenar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

trenar for eit fotballag