Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
25 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

torsdag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þórsdagr, egentlig ‘guden Tors dag’ etter latin dies Jovis ‘Jupiters dag’

Betydning og bruk

fjerde dag i uka
Artikkelside

travel

adjektiv

Opphav

trolig samme opprinnelse som fransk travail ‘arbeid’

Betydning og bruk

  1. som har mye arbeid, sterkt opptatt
    Eksempel
    • hun hadde det travelt (med noe);
    • travel som en maur;
    • torsdag er den travleste dagen i forretningen
  2. som adverb:
    Eksempel
    • han var travelt opptatt med noe
Artikkelside

langhelg

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

helg (2) som er lengre enn vanlig, for eksempel fra torsdag til søndag
Eksempel
  • ta seg en langhelg
Artikkelside

helgetorsdag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt helgiþórsdagr; av helg

Betydning og bruk

6. torsdag etter påske;
Artikkelside

gruppemøte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. møte i en gruppe
    Eksempel
    • de pårørende deltok på flere gruppemøter
  2. møte i et partis gruppe av representanter i forkant av et politisk møte
    Eksempel
    • vi har enda ikke hatt gruppemøte om saken;
    • partiet skal ha gruppemøte på torsdag
Artikkelside

onsdagsnatt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

oftest: natt mellom onsdag og torsdag
Artikkelside

skjærtorsdag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skíriþórsdagr, av skíra ‘rense’, fordi en på denne dagen endte fasten med et bad

Betydning og bruk

siste torsdag før påskedag (1)
Artikkelside

forrige

adjektiv

Opphav

av lavtysk vorich eller tysk vorig; beslektet med før (3

Betydning og bruk

  1. nærmest foregående
    Eksempel
    • i forrige uke;
    • forrige gang;
    • forrige århundre;
    • forrige torsdag;
    • enig med forrige taler
  2. før den nærmest foregående;
    nest siste
    Eksempel
    • ikke sist søndag, men forrige;
    • forrige vinter var det mye snø;
    • siste måling var høyere enn den forrige
Artikkelside

ettermiddag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tidsrom fra klokka 12 eller middag og til kveld
Eksempel
  • i ettermiddag tar jeg fri;
  • de pleier å ta en lur om ettermiddagen;
  • kan vi møtes torsdag ettermiddag?
Artikkelside

d.m.

forkorting

Betydning og bruk

forkorting for denne måned;
jamfør måned (2)
Eksempel
  • etter møtet på torsdag 28. d.m.
Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

torsdag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þórsdagr; eigenleg ‘guden Tors dag’ etter latin dies Jovis ‘Jupiters dag’

Tyding og bruk

fjerde dagen i veka;
jamfør måndag
Døme
  • helgetorsdag;
  • skjærtorsdag
Artikkelside

sende 3

senda

verb

Opphav

norrønt senda

Tyding og bruk

  1. la noko bli teke eller ført av andre til den staden det skal;
    få av stad;
    frakte, transportere
    Døme
    • sende eit brev i posten;
    • dei sender varene med toget;
    • vi må sende blomstrar til 50-årsdagen hennar;
    • eg sender deg ein e-post med meir informasjon;
    • fristen for å sende søknaden er på torsdag
  2. la nokon dra for å utføre noko
    Døme
    • landet sender fleire soldatar til fronten;
    • organisasjonen sende ein delegasjon til Oslo;
    • dei har sendt barna på skulen
  3. gje noko vidare til nokon
    Døme
    • send meg hammaren!
    • kan de sende rundt sausen?
  4. kaste, slengje;
    skyte
    Døme
    • ho sende ein snøball etter han;
    • dei skal sende opp ein satellitt
  5. rette mot;
    vende til
    Døme
    • læraren sende dei eit strengt augekast;
    • ho sende han eit nikk
  6. la gå ut elektromagnetiske bølgjer;
    stråle ut;
    kringkaste, overføre
    Døme
    • dei sender eit program om fuglar på tv i kveld;
    • stasjonen sender på ei anna bølgjelengd;
    • dei sende ut ei melding over radio;
    • utstyret sender ut elektromagnetisk stråling

Faste uttrykk

  • sende ein venleg tanke
    tenkje på nokon med sympati eller takksemd
    • han sende ein venleg tanke til dei som hadde kjempa for fridomen
Artikkelside

stemple

stempla

verb

Tyding og bruk

  1. merkje med stempel (2);
    Døme
    • brevet var stempla i går
    • brukt som adjektiv:
      • eit stempla dokument
  2. i overført tyding: karakterisere (2)
    Døme
    • bli stempla som tjuv;
    • stemple ei utsegn som lygn;
    • etter dette er ho stempla på livstid

Faste uttrykk

  • stemple inn
    • registrere (i eit stemplingsur) at ein begynner arbeidsdagen
    • motta
      • brevet vart stempla inn torsdag
  • stemple ut
    • registrere (i eit stemplingsur) at ein avsluttar arbeidsdagen
    • avslutte arbeidslivet
      • han stemplar ut etter 40 år i bransjen
Artikkelside

stemple inn

Tyding og bruk

Sjå: stemple
  1. registrere (i eit stemplingsur) at ein begynner arbeidsdagen
  2. motta
    Døme
    • brevet vart stempla inn torsdag
Artikkelside

førstkomande, førstkommande, fyrstkomande, fyrstkommande

adjektiv

Tyding og bruk

den første frå no
Døme
  • førstkomande torsdag
Artikkelside

langdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ekstra lang dag med omsyn til arbeids- eller opningstid
Døme
  • butikken har langdag kvar torsdag
Artikkelside

langhelg

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

helg (2) som varer lenger enn vanleg, til dømes frå torsdag til søndag
Døme
  • ta seg langhelg
Artikkelside

onsdagsnatt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

oftast: natt mellom onsdag og torsdag
Artikkelside

skjærtorsdag, skirtorsdag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skíriþórsdagr, av skíra ‘reinse’, fordi ein på denne dagen enda fasta med eit bad

Tyding og bruk

siste torsdag før påskedag (1)
Artikkelside

torsdagsnatt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

oftast: natt mellom torsdag og fredag
Døme
  • torsdagsnatta trudde dei allslags trollskap var ute
Artikkelside
Side 1 av 2