Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
445 treff

Bokmålsordboka 436 oppslagsord

tidlig

adjektiv

Uttale

tiˋd- i bet. 1

Opphav

norrønt tíðligr; lavtysk tidelik

Betydning og bruk

  1. som har med tid å gjøre
    Eksempel
    • Gud er verken romlig eller tidlig
  2. som hender i god tid;
    som ligger før eller nær begynnelsen av noe
    Eksempel
    • et tidlig nummer i rekken;
    • en tidlig utgave;
    • tidlig morgen;
    • i dag, i morgen tidlig;
    • i hennes tidligste ungdom;
    • i tidligere tider;
    • en tidligere kollega;
    • gå tidlig (fra arbeidet);
    • tidlige grønnsaker;
    • bli tidlig voksen
  3. som adverb: om kort tid, snart
    Eksempel
    • hvor tidlig går første tog?
    • vi får svar tidligst til uka;
    • han flyttet tidlig hjemmefra;
    • være tidlig ute;
    • tidlig på dagen

Faste uttrykk

  • i tidligste laget
    før enn nødvendig eller ønskelig
Artikkelside

samme sted

Betydning og bruk

henvisning til et sted i en tekst som er nevnt tidligere;
forkortet sst.;
Se: sted
Artikkelside

sted

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt staðr; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. avgrenset geografisk område;
    flekk (2), plass
    Eksempel
    • finne et egnet sted til leirplass;
    • bestemme tid og sted for et møte
  2. mindre, avgrenset del av noe større
    Eksempel
    • smøre salve på det ømme stedet;
    • det var feil flere steder i teksten
  3. omgivelser, område;
    by, bygd, strøk;
    eiendom, bygning, hus
    Eksempel
    • familien har et vakkert sted;
    • reise fra sted til sted;
    • han er en av de mektige her på stedet;
    • bo på et lite sted

Faste uttrykk

  • et visst sted
  • finne sted
    foregå
    • hendelsen fant sted tirsdag kveld
  • i noens sted
    i samme stilling eller situasjon som en annen person er i
    • tenk deg i mitt sted;
    • vi må se det fra kundenes sted;
    • hun kom i mors sted
  • samme sted
    henvisning til et sted i en tekst som er nevnt tidligere;
    forkortet sst.
  • til stede
    • som er på den gjeldende plassen
      • bare halvparten av studentene var til stede;
      • dronningen selv var til stede
    • som foreligger eller eksisterer i en sammenheng;
      tilgjengelig, nærværende
      • ingen av forutsetningene var til stede
Artikkelside

tepperot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

plante i rosefamilien med gule blomster, tidligere brukt som medisinplante;
Potentilla erecta
Artikkelside

talent 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; fra gresk talanton ‘vekt’

Betydning og bruk

  1. tidligere myntenhet i Hellas
    Eksempel
    • en talent = 60 pund = 6000 drakmer
  2. tidligere vektenhet i Hellas
Artikkelside

sak

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sǫk

Betydning og bruk

  1. tvistemål som er under rettslig behandling;
    Eksempel
    • føre sak mot noen;
    • saken er oppe til doms
  2. noe som vedkommer noen;
    Eksempel
    • dette er en sak mellom oss to;
    • en helt personlig sak
  3. emne som blir diskutert
    Eksempel
    • sette seg inn i saken;
    • holde seg til saken;
    • ta saken opp;
    • lese om saken på internett
  4. nyhetsmelding eller artikkel i avis eller annet massemedium
    Eksempel
    • det ble en sak i avisen
  5. forhold som er eller har vært til behandling
    Eksempel
    • kommunestyret behandlet 15 saker på møtet;
    • saken er avgjort
  6. Eksempel
    • støtte en god sak;
    • tale dyras sak;
    • det blir min sak;
    • gjøre sine saker bra;
    • bland deg ikke i mine saker
  7. Eksempel
    • slik står sakene nå
  8. det egentlige, sanne forholdet
    Eksempel
    • saken er den at …;
    • det er det som er saken
  9. gjenstand, ting
    Eksempel
    • sett sakene dine her;
    • ikke rot i mine saker;
    • en lekker sak

Faste uttrykk

  • det var saker
    det var noe utenom det vanlige
  • en sak for seg
    et særskilt punkt, noe annet enn det som blir omtalt
  • en smal sak
    noe som er lett å ordne
  • en ærlig sak
    noe en kan være bekjent av
    • det er en ærlig sak å skifte mening
  • for den saks skyld
    hvis en skal nevne det også;
    for den del
    • selge bilen, eller traktoren for den saks skyld
  • gjøre felles sak med
    stille seg solidarisk med
  • gå rett på sak
    snakke rett ut om noe
  • gå til sak
    saksøke, anmelde (2)
    • hun gikk til sak mot sin tidligere arbeidsgiver
  • ingen sak
    lett oppgave
    • det er ingen sak å lage en god saus
  • reise sak mot
    anlegge rettssak mot;
    saksøke
    • han vil reise sak mot arbeidsgiveren
  • se en sak fra begge/flere sider
    vurdere et forhold grundig
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmidler
    • noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
      • seks mål på bortebane er sterke saker
  • søte saker
  • være sikker i sin sak
    være trygg på at en har rett
  • være så sin sak
    ikke være uten risiko;
    ikke være enkelt
Artikkelside

alumnusnettverk, alumnnettverk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

nettverk (2) av tidligere studenter ved en institusjon
Artikkelside

alumnus, alumn

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin alumnus ‘fostersønn’, av alere ‘oppforstre, nære’

Betydning og bruk

  1. tidligere student ved et lærested
    Eksempel
    • hun er alumnus fra Norges handelshøyskole;
    • flere av alumnene har fått jobb i utlandet
  2. tidligere medlem av en gruppe, et lag eller en organisasjon
    Eksempel
    • hun er alumnus fra 4H
Artikkelside

stemor

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

kvinne i forholdet til barn som henne ektefelle eller samboer har fra tidligere ekteskap eller forhold;
jamfør stebarn (1) og stefar
Artikkelside

stefar

substantiv hankjønn

Opphav

av ste-

Betydning og bruk

mann i forholdet til barn som hans ektefelle eller samboer har fra et tidligere ekteskap eller forhold;
jamfør stebarn og stemor
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

redigere

redigera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘setje i ein viss tilstand’

Tyding og bruk

leggje til rette stoffet til avis, samleverk eller liknande
Døme
  • redigere ei samling noveller;
  • debattinnlegga er redigerte
  • brukt som adjektiv:
    • den redigerte versjonen
Artikkelside

skriveprogram

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dataprogram brukt til å redigere tekst i
Artikkelside

klippe 2

klippa

verb

Opphav

norrønt klippa

Tyding og bruk

  1. skjere med saks, tong eller maskin
    Døme
    • klippe neglene;
    • klippe plenen;
    • klippe til stoffet
  2. setje merke med saks eller tong
    Døme
    • klippe billettar
  3. bevege raskt;
    Døme
    • klippe med auga
  4. i IT: merkje og ta ut tekst, bilete eller fil som skal bli flytta til ein annan plass
    Døme
    • klippe ut eit avsnitt;
    • klippe og lime i teksten
  5. om digitale bilete, filmar eller lydopptak: redigere, forme;
    Døme
    • klippe til lydopptaka;
    • klippe saman ein kortfilm

Faste uttrykk

  • klippe av
    fjerne ein del frå noko;
    korte av
    • klippe av seg alt håret;
    • buksa var klipt av nedst
  • klippe bort
    fjerne ein opphavleg del frå noko
    • klippe bort daude greiner;
    • andletet er klipt bort frå biletet
  • klippe over
    dele i to
    • klippe over navlestrengen;
    • klippe over eit silkeband
  • klippe ut
    ta ut tekst eller bilete for å samle på det eller bruke det
    • klippe ut eit avisbilete;
    • klippe ut ein blomster frå teikneboka
Artikkelside

klipping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å klippe (2, 1) med saks, tong eller maskin
    Døme
    • klipping og bleiking av hår
  2. det å setje merke med saks eller tong
    Døme
    • klipping av billettar
  3. det å blunke (1)
    Døme
    • klipping med auga
  4. i IT: det å ta ut tekt, bilete eller fil for å flytte det til ein annan plass
    Døme
    • gjere klipping og liming i teksten
  5. det å redigere digitale bilete, filmar eller lydopptak
    Døme
    • jobbe med klipping av film
Artikkelside

råfilm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ueksponert film
  2. uferdig film
    Døme
    • redigere råfilmen
Artikkelside

redigering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å redigere
Døme
  • forkorting og redigering av innsende innlegg
Artikkelside

redaksjonskomité, redaksjonskomite

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. komité som er vald til å redigere framlegg til fråsegn(er), resolusjon(ar) eller liknande frå ein møtelyd;
  2. komité som redigerer eller har det redaksjonelle ansvaret for eit (større) vitskapleg, fagleg eller litterært verk;
Artikkelside

redaksjonsnemnd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. nemnd som er vald til å redigere framlegg til fråsegn(er), resolusjon(ar) eller liknande frå ein møtelyd;
  2. nemnd som redigerer eller har det redaksjonelle ansvaret for eit (større) vitskapleg, fagleg eller litterært verk;
Artikkelside

redaksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør redigere

Tyding og bruk

  1. gruppe av personar som legg stoff til rette i avis, tidsskrift eller samleverk
    Døme
    • sitje i redaksjonen
  2. arbeidsstad for ein redaksjon (1)
  3. tilrettelegging av stoff til avis, tidsskrift eller samleverk;
    Døme
    • redaksjonen av boka er avslutta
Artikkelside
Side 1 av 44