Avansert søk

122 treff

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

teppe 2

verb

Opphav

norrønt teppa

Betydning og bruk

teppe 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tapit, gjennom lavtysk tappet eller teppet, av latin tapetum; jamfør tapet

Betydning og bruk

  1. stykke av vevd eller knyttet stoff
    Eksempel
    • persisk teppe;
    • varme seg under teppet;
    • gulvet er dekket av et mykt teppe;
    • katten la seg på teppet
  2. dekke som henger ned foran eller bak scenen i teater eller lignende;
    Eksempel
    • teppet går ned;
    • teppet faller
  3. mykt dekke som minner om et teppe (1, 1)
    Eksempel
    • snøen la sitt hvite teppe over åkeren

Faste uttrykk

  • feie noe under teppet
    skyve problem eller lignende unna
  • kalle inn på teppet
    be en underordnet komme og forklare seg

vikle

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. surre en tråd eller et tøystykke rundt noe (eller av noe);
    Eksempel
    • vikle et lommetørkle rundt dørhåndtaket;
    • vikle tråden på snella;
    • vikle tauet rundt et tre;
    • ha et skjerf viklet rundt hodet;
    • han vikler et håndkle rundt kroppen;
    • legen vikler forsiktig av bandasjen
  2. feste ved at noe blir filtret eller flettet sammen
    Eksempel
    • trådene viklet seg sammen;
    • han vikler fingrene inn i håret sitt;
    • vikle beina rundt en stolpe;
    • vikle hendene inn i hverandre
  3. pakke inn eller ut noe
    Eksempel
    • vikle noen inn i et teppe

Faste uttrykk

  • vikle seg inn i
    • sette seg fast i
      • fisken viklet seg inn i garnet
    • havne i en situasjon det er vanskelig å komme seg ut av
      • vikle seg inn i problemer;
      • de viklet seg inn i lange diskusjoner om merkelige temaer
  • vikle seg ut av
    • komme seg ut av noe en sitter fast i
      • vikle seg ut av noens grep
    • komme seg ut av en knipe
      • det blir vanskelig å vikle seg ut av dette problemet
  • vikle ut
    ta en gjenstand eller lignende ut av noe som omgir den, eller som den er sammenfiltret med
    • jeg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
    • hun vikler et lite smykke ut av et klede

tapet

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk; av latin ‘teppe, duk’

Betydning og bruk

innvendig veggbekledning av tekstil, papir, kunststoff eller lignende
Eksempel
  • et mønstrete tapet;
  • det blomstrete tapetet;
  • kle veggene med tapet

Faste uttrykk

  • gå i ett med tapetet
    være usynlig
    • de satt musestille og gikk i ett med tapetet
  • ha på tapetet
    ha planer om
    • bandet har mye på tapetet neste år
  • komme på tapetet
    bli emne for debatt
    • ny skogbruksplan er kommet på tapetet
  • stå på tapetet
    stå for tur;
    være aktuell
    • en debatt om klimaet står på tapetet
  • tennene i tapetet
    (oftest i den uoffisielle formen tenna i tapetet);
    full fest;
    jamfør hælene i taket
    • her blir det dansing på bordene og tenna i tapetet
  • være på tapetet
    bli omtalt eller diskutert
    • flere planer er på tapetet

tulle seg inn

Betydning og bruk

Se: tulle
  1. sette seg fast
    Eksempel
    • tauet tullet seg inn i propellen
  2. pakke seg inn
    Eksempel
    • tulle seg inn i et teppe

tulle 2

verb

Betydning og bruk

  1. rulle , svøpe, vikle
    Eksempel
    • tulle tråden på snella
  2. floke
    Eksempel
    • skjorta var tullet sammen som en liten ball
  3. handle dumt eller planløst;
    rote omkring, surre, vase
    Eksempel
    • jeg har bare gått og tullet på jobben i dag;
    • tulle seg bort i noe ulovlig
  4. ta feil, si noe dumt
    Eksempel
    • nei, nå tuller jeg visst
  5. ikke mene alvor;
    tøyse, vase
    Eksempel
    • ikke hør på henne – hun bare tuller;
    • tulle med jentene

Faste uttrykk

  • tulle bort
    • kaste eller sløse vekk
      • tulle bort penger
    • rote eller somle bort
      • tulle bort nøklene
  • tulle seg bort/vekk
    gå seg vill
    • de tullet seg bort i skogen;
    • partiet har tullet seg vekk i politikken
  • tulle seg inn
    • sette seg fast
      • tauet tullet seg inn i propellen
    • pakke seg inn
      • tulle seg inn i et teppe

strato-

prefiks

Opphav

av latin stratum ‘teppe, dekken’

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord som gjelder at noe er delt i lag;

underbredsel

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør bre (3

Betydning og bruk

teppe, laken eller lignende som en brer under seg i en seng

teppeflis

substantiv hankjønn eller hunkjønn

teppeflise

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lite og firkantet stykke teppe
Eksempel
  • dekke gulvet med teppeflis

tjelde

verb

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: dekke med teppe, forheng eller lignende
  2. sette opp tjeld (2, 3)

Nynorskordboka 68 oppslagsord

teppe 2

teppa

verb

Opphav

norrønt teppa; samanheng med tapp (1

Tyding og bruk

setje tapp i;
Døme
  • teppe att holet;
  • teppe att døra

teppe 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tapit, gjennom lågtysk tappet eller teppet, av latin tapetum; jamfør tapet

Tyding og bruk

  1. stykke av vove eller knytt stoff
    Døme
    • persisk teppe;
    • krype inn under eit varmt teppe;
    • heildekkjande teppe;
    • katten sov på teppet sitt
  2. dekke som heng ned framfor eller bak scena i eit teater eller liknande;
    Døme
    • teppet går opp;
    • teppet fell
  3. mjukt dekke som minner om eit teppe (1, 1)
    Døme
    • sola låg som eit mildt teppe over landskapet

Faste uttrykk

  • feie noko under teppet
    skyve problem eller liknande unna
  • kalle inn på teppet
    be underordna kome og forklare seg

vikle 1

vikla

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. surre ein tråd eller eit tøystykke rundt noko (eller av noko);
    Døme
    • vikle tråden på snella;
    • ho vikla på seg eit skjerf;
    • legen viklar ein bandasje rundt såret;
    • tauet er vikla rundt eit tre
  2. feste ved at noko blir filtra eller fletta saman
    Døme
    • trådane vikla seg saman;
    • ho viklar fingrane inn i håret;
    • vikle beina rundt nokon;
    • dei vikla hendene inn i kvarandre
  3. pakke inn eller ut noko
    Døme
    • vikle nokon inn i eit teppe

Faste uttrykk

  • vikle seg inn i
    • setje seg fast i
      • dyret hadde vikla seg inn i eit tau
    • hamne i ein situasjon det er vrient å kome seg ut av
      • vikle seg inn i ein konflikt;
      • han vikla seg inn i ei sjølvmotseiing
  • vikle seg ut av
    • kome seg ut av noko ein sit fast i
      • ho vikla seg ut av grepet hans
    • kome seg ut av ei knipe
      • det spørst om dei klarer å vikle seg ut av problema sine
  • vikle ut
    ta ein gjenstand eller liknande ut av noko som ligg omkring han, eller som han er filtra saman med
    • eg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
    • vikle krabbane ut av garnet

strato-

prefiks

Opphav

av latin stratum ‘teppe, dekken’

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som gjeld at noko er delt i lag;

underbreisle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. teppe eller klede til å ha under seg i ei seng
    Døme
    • leggje underbreisle på senga
  2. Døme
    • bruke halm til underbreisle

tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þjokkr, þjukkr, þykkr

Tyding og bruk

  1. som har stor masse;
    Døme
    • ein tjukk stolpe;
    • ha tjukke fingrar;
    • låra har vorte tjukkare i det siste;
    • eg likar å vere litt tjukk
  2. med stor tjukn (1);
    med stort tverrmål
    Døme
    • isen er fleire meter tjukk;
    • huset har tjukke vegger;
    • lese ei tjukk bok;
    • støvet låg i tjukke lag oppå skapet;
    • leggje eit tjukt lag med ost på brødskiva;
    • ha tjukke briller
  3. som har einskilde delar som veks eller står tett saman;
    Døme
    • tjukt gras;
    • gå inn i tjukke skogen;
    • bu midt i tjukke byen;
    • det var tjukt med folk
  4. som er laga av grove og varme materiale
    Døme
    • kle på seg ei tjukk jakke;
    • pakke seg inn i eit tjukt teppe
  5. om væske: som flyt tungt;
    Døme
    • tjukk måling;
    • gjere sausen tjukk og god
  6. om gass eller luft: som er vanskeleg å sjå gjennom
    Døme
    • tjukk luft;
    • tjukk røyk;
    • skyene var tjukke og mørke
  7. om røyst: som skurrar eller læt ureint
    Døme
    • vere tjukk i mælet;
    • røysta vart tjukk av gråt
  8. om talemål: utprega, folkeleg (2)
    Døme
    • prate eit tjukt sognemål;
    • ha ein tjukk aksent
  9. om påstand, historie, orsaking eller liknande: som ein må vere naiv eller dum for å tru på
    Døme
    • nei, den er for tjukk!

Faste uttrykk

  • i tjukt og tynt
    i alle situasjonar og utan atterhald
    • dei heldt saman i tjukt og tynt
  • tjukk i hovudet
    lite oppvakt, dum
  • tjukke slekta
    heile den utvida slekta
    • invitere tjukke slekta i bryllaup;
    • høyre til den tjukkaste slekta

tjelde

tjelda

verb

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: dekkje med teppe;
    hengje opp tjeld (2, 1)
  2. setje opp tjeld (2, 3)

tjeld 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tjald

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: åkle, teppe;
  2. om eldre forhold: klede til å ha over akslene;
  3. om norrøne forhold: telt av seglduk eller liknande til å reise om bord i båt eller på land

skjelve

skjelva

verb

Opphav

norrønt skjalfa

Tyding og bruk

  1. om menneske og dyr: ha små, krampaktige, dirrande rørsler, ofte av kulde, sinne, frykt eller liknande;
    Døme
    • fryse så ein skjelv;
    • hendene skalv;
    • hunden skalv av skrekk
    • brukt som adjektiv:
      • den skjelvande røysta var knapt høyrleg;
      • han la eit teppe om den skjelvande kroppen
  2. rykkje fort att og fram, opp og ned;
    dirre, riste, skake (1)
    Døme
    • bakken skjelv under oss;
    • lauvet skalv i vinden

Faste uttrykk

  • skjelve i buksene
    vere redd
    • mange investorar skjelv i buksene etter raset i aksjekursane
  • skjelve i knea
    vere redd
  • skjelve som eit ospelauv
    skjelve kraftig
    • han var i sjokk og skalv som eit ospelauv

skinnfell

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

teppe av skinn (2) med håra på;
jamfør fell (2)
Døme
  • ha skinnfell på sleden

Faste uttrykk

  • ikkje strekkje seg lenger enn skinnfellen rekk
    ikkje gå ut over det ein har økonomisk evne til
  • opp som ei løve og ned som ein skinnfell
    med sjølvsikker og energisk haldning på førehand, men feig eller kraftlaus når det verkeleg gjeld