Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
119 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

teppe 2

verb

Opphav

norrønt teppa

Betydning og bruk

Artikkelside

teppe 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tapit, gjennom lavtysk tappet eller teppet, av latin tapetum; jamfør tapet

Betydning og bruk

  1. stykke av vevd eller knyttet stoff
    Eksempel
    • persisk teppe;
    • varme seg under teppet;
    • gulvet er dekket av et mykt teppe;
    • katten la seg på teppet
  2. dekke som henger ned foran eller bak scenen i teater eller lignende;
    Eksempel
    • teppet går ned;
    • teppet faller
  3. mykt dekke som minner om et teppe (1, 1)
    Eksempel
    • snøen la sitt hvite teppe over åkeren

Faste uttrykk

  • feie noe under teppet
    skyve problem eller lignende unna
  • kalle inn på teppet
    be en underordnet komme og forklare seg
Artikkelside

strato-

prefiks

Opphav

av latin stratum ‘teppe, dekken’

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord som gjelder at noe er delt i lag;
Artikkelside

underbredsel

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør bre (3

Betydning og bruk

teppe, laken eller lignende som en brer under seg i en seng
Artikkelside

teppeflis

substantiv hankjønn eller hunkjønn

teppeflise

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lite og firkantet stykke teppe
Eksempel
  • dekke gulvet med teppeflis
Artikkelside

tjelde

verb

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: dekke med teppe, forheng eller lignende
  2. sette opp tjeld (2, 3)
Artikkelside

tjeld 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tjald

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: åkle, teppe (1, 1), forheng
  2. om eldre forhold: tørkle, sjal
  3. om norrøne forhold: telt av seilduk eller lignende til å reise om bord i båt eller på land
Artikkelside

skinnfell

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

teppe av skinn (1, 2) med hårene på;
jamfør fell (2)
Eksempel
  • sitte under skinnfellen

Faste uttrykk

  • ikke strekke seg lenger enn skinnfellen rekker
    ikke gå ut over det en har økonomisk evne til
  • opp som en løve og ned som en skinnfell
    med selvsikker og energisk holdning på forhånd, men feig eller kraftløs når det virkelig gjelder
Artikkelside

teppegulv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

gulv med heldekkende teppe
Artikkelside

kalle inn på teppet

Betydning og bruk

be en underordnet komme og forklare seg;
Se: teppe
Artikkelside

Nynorskordboka 67 oppslagsord

teppe 2

teppa

verb

Opphav

norrønt teppa; samanheng med tapp (1

Tyding og bruk

setje tapp i;
Døme
  • teppe att holet;
  • teppe att døra
Artikkelside

teppe 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tapit, gjennom lågtysk tappet eller teppet, av latin tapetum; jamfør tapet

Tyding og bruk

  1. stykke av vove eller knytt stoff
    Døme
    • persisk teppe;
    • krype inn under eit varmt teppe;
    • heildekkjande teppe;
    • katten sov på teppet sitt
  2. dekke som heng ned framfor eller bak scena i eit teater eller liknande;
    Døme
    • teppet går opp;
    • teppet fell
  3. mjukt dekke som minner om eit teppe (1, 1)
    Døme
    • sola låg som eit mildt teppe over landskapet

Faste uttrykk

  • feie noko under teppet
    skyve problem eller liknande unna
  • kalle inn på teppet
    be underordna kome og forklare seg
Artikkelside

strato-

prefiks

Opphav

av latin stratum ‘teppe, dekken’

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som gjeld at noko er delt i lag;
Artikkelside

underbreisle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. teppe eller klede til å ha under seg i ei seng
    Døme
    • leggje underbreisle på senga
  2. Døme
    • bruke halm til underbreisle
Artikkelside

tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þjokkr, þjukkr, þykkr

Tyding og bruk

  1. som har stor masse;
    Døme
    • ein tjukk stolpe;
    • ha tjukke fingrar;
    • låra har vorte tjukkare i det siste;
    • eg likar å vere litt tjukk
  2. med stor tjukn (1);
    med stort tverrmål
    Døme
    • isen er fleire meter tjukk;
    • huset har tjukke vegger;
    • lese ei tjukk bok;
    • støvet låg i tjukke lag oppå skapet;
    • leggje eit tjukt lag med ost på brødskiva;
    • ha tjukke briller
  3. som har einskilde delar som veks eller står tett saman;
    Døme
    • tjukt gras;
    • gå inn i tjukke skogen;
    • bu midt i tjukke byen;
    • det var tjukt med folk
  4. som er laga av grove og varme materiale
    Døme
    • kle på seg ei tjukk jakke;
    • pakke seg inn i eit tjukt teppe
  5. om væske: som flyt tungt;
    Døme
    • tjukk måling;
    • gjere sausen tjukk og god
  6. om gass eller luft: som er vanskeleg å sjå gjennom
    Døme
    • tjukk luft;
    • tjukk røyk;
    • skyene var tjukke og mørke
  7. om røyst: som skurrar eller læt ureint
    Døme
    • vere tjukk i mælet;
    • røysta vart tjukk av gråt
  8. om talemål: utprega, folkeleg (2)
    Døme
    • prate eit tjukt sognemål;
    • ha ein tjukk aksent
  9. om påstand, historie, orsaking eller liknande: som ein må vere naiv eller dum for å tru på
    Døme
    • nei, den er for tjukk!

Faste uttrykk

  • i tjukt og tynt
    i alle situasjonar og utan atterhald
    • dei heldt saman i tjukt og tynt
  • tjukk i hovudet
    lite oppvakt, dum
  • tjukke slekta
    heile den utvida slekta
    • invitere tjukke slekta i bryllaup;
    • høyre til den tjukkaste slekta
Artikkelside

tjelde

tjelda

verb

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: dekkje med teppe;
    hengje opp tjeld (2, 1)
  2. setje opp tjeld (2, 3)
Artikkelside

tjeld 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tjald

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: åkle, teppe;
  2. om eldre forhold: klede til å ha over akslene;
  3. om norrøne forhold: telt av seglduk eller liknande til å reise om bord i båt eller på land
Artikkelside

skjelve

skjelva

verb

Opphav

norrønt skjalfa

Tyding og bruk

  1. om menneske og dyr: ha små, krampaktige, dirrande rørsler, ofte av kulde, sinne, frykt eller liknande;
    Døme
    • fryse så ein skjelv;
    • hendene skalv;
    • hunden skalv av skrekk
    • brukt som adjektiv:
      • den skjelvande røysta var knapt høyrleg;
      • han la eit teppe om den skjelvande kroppen
  2. rykkje fort att og fram, opp og ned;
    dirre, riste, skake (1)
    Døme
    • bakken skjelv under oss;
    • lauvet skalv i vinden

Faste uttrykk

  • skjelve i buksene
    vere redd
    • mange investorar skjelv i buksene etter raset i aksjekursane
  • skjelve i knea
    vere redd
  • skjelve som eit ospelauv
    skjelve kraftig
    • han var i sjokk og skalv som eit ospelauv
Artikkelside

skinnfell

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

teppe av skinn (2) med håra på;
jamfør fell (2)
Døme
  • ha skinnfell på sleden

Faste uttrykk

  • ikkje strekkje seg lenger enn skinnfellen rekk
    ikkje gå ut over det ein har økonomisk evne til
  • opp som ei løve og ned som ein skinnfell
    med sjølvsikker og energisk haldning på førehand, men feig eller kraftlaus når det verkeleg gjeld
Artikkelside

teppeleggje, teppelegge

teppeleggja, teppelegga

verb

Tyding og bruk

  1. leggje teppe på golvet
    Døme
    • teppeleggje stova
    • brukt som adjektiv:
      • ei teppelagt leilegheit
  2. i overført tyding: dekkje eit område eller eit tidsrom med noko
    Døme
    • teppeleggje fjellet med hytter;
    • kanalen teppelegg sendetida med sendingar frå OL
Artikkelside