Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

stoisisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. filosofskole i antikken som blant annet hevdet at dyden og dermed lykken bare kan nås gjennom fullkommen selvbeherskelse og sinnsro
Artikkelside

stoiker

substantiv hankjønn

Opphav

se stoisk; uttale sto-i-

Betydning og bruk

  1. tilhenger av stoisisme (1)
  2. person med stor selvbeherskelse og urokkelig sinnsro
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

stoisisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. filosofskule i antikken som mellom anna hevda at dygda og dermed lykka berre kan nåast gjennom full sjølvtøyming og sinnsro
Artikkelside

stoikar

substantiv hankjønn

Uttale

stoˊ-i-

Opphav

sjå stoisk

Tyding og bruk

  1. tilhengjar av stoisisme (1)
  2. roleg og urikkeleg person
Artikkelside