Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

slukt

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

trang kløft
Eksempel
  • de tok seg ned stryk og slukter

sluke

verb

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. svelge grådig og fort;
    svelge i store biter eller slurker
    Eksempel
    • sluke maten;
    • sluke i seg noe;
    • han gikk under og slukte vann
  2. uttale utydelig eller sløyfe ord eller lyder
    Eksempel
    • han mumler og sluker ordene
  3. se på eller lytte til (ukritisk og) med stor intensitet
    Eksempel
    • hun sluker ham med øynene;
    • de slukte hvert ord
  4. legge under seg;
    ta over
    Eksempel
    • de store landene sluker de små
  5. la forsvinne;
    Eksempel
    • mørket slukte henne;
    • ovnen sluker en masse ved;
    • dette vil sluke en masse penger;
    • arbeidet sluker all min tid

Faste uttrykk

  • sluke rått
    godta noe kritikkløst
    • de sluker rått alt hun sier

slokke, slukke

verb

Opphav

norrønt sløkkva

Betydning og bruk

  1. få til å slokne (1)
    Eksempel
    • slokke lyset;
    • hun slokker lampen;
    • de har slokket brannen;
    • de slokket bålet
  2. Eksempel
    • lykta slokker ikke ordentlig
  3. få til å forsvinne
    Eksempel
    • slokke et håp
  4. brukt som adjektiv: uten liv og glans
    Eksempel
    • blikket var tomt og slokt
  5. gjøre svakere eller mindre;
    gjøre slutt på;
    Eksempel
    • slokke tørsten;
    • prøve å slokke sine sorger med alkohol

høykant, høgkant

substantiv hankjønn

Opphav

av høy (2

Faste uttrykk

  • gå ned på høykant
    om mat og drikke: bli slukt svært raskt
    • sjokoladeplata har gått ned på høykant
  • nervene står/er på høykant
    det å være nervøs
    • nervene hans står på høykant;
    • hun har ventet lenge på denne dagen, så nervene er på høykant
  • på høykant
    i en stilling der smaleste eller korteste side vender ned
    • sette kassa på høykant;
    • steinen stod på høykant

gå ned på høykant

Betydning og bruk

om mat og drikke: bli slukt svært raskt;
Sjå: høykant
Eksempel
  • sjokoladeplata har gått ned på høykant

Nynorskordboka 5 oppslagsord

slukt

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

trong kløft
Døme
  • slukter og dalsøkk

sluke

sluka

verb

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. svelgje grådig og snøgt;
    svelgje i store bitar eller slurkar
    Døme
    • sluke maten;
    • måsen sluker fisken;
    • sluke i seg noko;
    • han gjekk under og slukte vatn
  2. uttale utydeleg eller sløyfe lydar eller ord
    Døme
    • ho slukte orda
  3. sjå på eller lytte til (ukritisk og) med stor intensitet
    Døme
    • han sluker henne med auga;
    • dei slukte kvart ord
  4. leggje under seg
    Døme
    • dei store landa sluker dei små
  5. la forsvinne;
    Døme
    • mørkeret slukte henne;
    • omnen sluker mykje ved;
    • tiltaket vil sluke ei mengd med pengar;
    • arbeidet sluker all mi tid

Faste uttrykk

  • sluke rått
    godta noko kritikklaust
    • dei sluker rått alt ho seier

høgkant

substantiv hankjønn

Opphav

av høg (1

Faste uttrykk

  • gå ned på høgkant
    om mat og drikke: bli slukt svært raskt
    • grauten gjekk ned på høgkant
  • nervane står/er på høgkant
    det å vere nervøs
    • nervane hennar står på høgkant;
    • det er forståeleg at nervane er på høgkant i leiinga
  • på høgkant
    i ei stilling der den smalaste eller kortaste sida vender ned
    • steinhellene er sette på høgkant;
    • blikkplatene står på høgkant

gå ned på høgkant

Tyding og bruk

om mat og drikke: bli slukt svært raskt;
Sjå: høgkant
Døme
  • grauten gjekk ned på høgkant

eldstorm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ekstrem vind ved bakken mot eit brannområde
Døme
  • husa vart slukt av hissig eldstorm