Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
87 treff
Bokmålsordboka
34
oppslagsord
skjelve
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skjalfa
Betydning og bruk
riste
(
3
III)
,
dirre
,
skake
Eksempel
skjelve
i stemmen
;
fryse så en
skjelver
;
skjelve
på hendene
;
skjelve
som et ospeløv
Artikkelside
skjelv
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skjalfr
Betydning og bruk
skjelven
Eksempel
bli
skjelv
i knærne
;
være
skjelv
i målet
Artikkelside
tann
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tǫnn
Betydning og bruk
hardt bite- og tyggeredskap i munnen hos mennesker og de fleste andre virveldyr
Eksempel
slå ut en tann
;
ha vondt i tanna
;
pusse tenner
;
ha hull i tennene
;
smile med tennene
;
sette tennene i noe
tagg
(
1
I
, 2)
på tannhjul, tannstang
eller
på eggen til en sag
eller lignende
Eksempel
tennene på en sag
Faste uttrykk
bite tennene sammen
ta seg sammen
;
holde ut
flekke tenner
vise tanngarden for å virke truende
hunden flekte tenner og knurret
føle noen på tennene
undersøke en annen parts styrke, hensikter
eller lignende
lagene følte hverandre på tennene
få blod på tann
finne stor tilfredsstillelse ved noe slik at en gjerne fortsetter med det
gråt og tenners gnissel
(fra Luk 13,28,
gammel
oversettelse) dyp fortvilelse
hakke tenner
skjelve (
særlig
av kulde) så tennene slår mot hverandre
holde tann for tunge
tie
lære seg å holde tann for tunge
med sammenbitte tenner
med en viss
motvilje
eller bitterhet
si noe med sammenbitte tenner
;
tapet ble vedgått med sammenbitte tenner
rustet til tennene
være svært godt rustet
sette tennene i
spise
(
2
II
, 1)
sette tennene i et eple
gå i gang med noe (nytt)
sette tennene i nye arbeidsoppgaver
skjære tenner
gnisse tennene mot hverandre
som liten skar jeg ofte tenner
føle motvilje eller bekmyring over noe
forestillingen fikk kritikerne til å skjære tenner
tennene på tørk
(oftest i den uoffisielle formen
tenna på tørk
)
;
brukt spøkefullt om utstående tenner i overmunnen
;
overbitt
en ungdom med tenna på tørk
tidens tann
tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft
;
forvitring
(1)
tåle tidens tann
;
huset er preget av tidens tann
vise tenner
hevde seg
;
vise styrke
vise tenner i maktkampen
;
laget har begynt å vise tenner
væpnet til tennene
svært godt utstyrt
eller
forberedt
øye for øye, tann for tann
hevnprinsipp som uttrykker at noen skal straffes med en skade som tilsvarer den skaden han eller hun har påført andre
Artikkelside
stemme
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
lyd som kommer fra taleorganene til mennesker
;
røst
(
1
I)
Eksempel
høre en kjent
stemme
;
skjelve i
stemmen
;
ha en praktfull
stemme
;
en indre
stemme
som etterledd i ord som
fortellerstemme
kvinnestemme
sangstemme
(person eller instrument som har et) enstonig parti i flerstemmig sang eller samspill
Eksempel
stemmene
i et orkester
som etterledd i ord som
altstemme
førstestemme
understemme
votum
som avgis ved valg eller avstemming
Eksempel
avgi
stemme
;
telle
stemmer
;
bli valgt til formann med 27 mot 11
stemmer
som etterledd i ord som
dobbeltstemme
forhåndsstemme
neistemme
Faste uttrykk
gi stemme til
formidle på vegne av (noen)
gi stemme til de som blir oversett
framføre replikker til personer eller figurer på film, særlig tegnefilm
;
stemmelegge
han gir stemme til det snakkende eselet
Artikkelside
skjelv
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
skjelve
Betydning og bruk
(det å skjelve på grunn av) sterk indre uro
eller
spenning
Eksempel
få
skjelven
i seg
skjelving, vibrering
Eksempel
snakke rolig uten
skjelv
i stemmen
Faste uttrykk
få den store skjelven
bli virkelig redd, nervøs
eller lignende
hun fikk den store skjelven før straffesparket
Artikkelside
riste
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hrista
Betydning og bruk
bevege fort fram og tilbake eller opp og ned
;
skake
Eksempel
riste
sammen mel og vann til jevning
;
riste
tepper
;
riste
på hodet
skjelve
Eksempel
spille musikk så huset rister
;
fryse så en
rister
Faste uttrykk
riste av seg
befri seg fra (forfølgere)
Artikkelside
ospeløv
,
ospelauv
,
aspeløv
,
aspelauv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
løv av
osp
;
ospeblad
Faste uttrykk
skjelve som et ospeløv
skjelve voldsomt
han var i sjokk og skalv som et ospeløv
Artikkelside
kne
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kné
Betydning og bruk
ledd mellom lår og legg
Eksempel
få skrubbsår på et kne
;
ha smerter i kneet
;
krabbe på hender og knær
;
være mo i knærne
;
ligge på kne i gresset
framside av
kne
(1)
og den nedre delen av låret
;
jamfør
fang
(2)
Eksempel
sitte på kneet til moren
del av bukse som dekker
kne
(1)
;
utposing på buksebein
Eksempel
bukse med hull på
kneet
;
det ble fort knær i de nye buksene mine
i botanikk: ledd på
stengel
vinkelbøyd del av noe
;
bend
(2)
Eksempel
kne
på vannrør
krapp sving på fjord, elv, dal
og lignende
;
smal bergrygg
Faste uttrykk
be på sine knær
be inntrengende om noe
bøye kne for
knele
for
vise underdanighet eller ærbødighet for
falle på kne
knele
falle på kne foran alteret
i kne
med minst ett av knærne mot underlaget
sige i kne
;
hun sank i kne
ikke nå/rekke til knærne
ikke kunne måle seg med
hun når ikke venninna til knærne når det gjelder stil
;
den nye ministeren rekker ikke den gamle til knærne når det gjelder popularitet
komme/være på knærne
bli eller være svært dårlig stilt økonomisk eller psykisk
hun kom på knærne og ønsket hjelp
;
bransjen er helt på knærne
skjelve i knærne
være redd
stå på kne
ha ett eller begge knærne mot et underlag
til knes
opp til kneet
stå til knes i snø
;
rekke til knes
helt, fullstendig
stå til knes i problemer
tvinge noen i kne
presse noen til å gi seg
regjeringen er tvunget i kne
vann i kneet
tilstand med unormalt mye leddvann i kneleddet
være på knærne etter noen
være forelsket i noen
Artikkelside
hakke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
hacken
Betydning og bruk
slå eller hogge gjentatte ganger (med skarpt redskap)
Eksempel
hakke
med kniven i en plankestubb
;
hakke
hull på isen
;
hønene
hakket
hverandre
dele i småbiter
;
karve
(
3
III
, 1)
Eksempel
hakke
urter
;
hakke
opp kjøtt
;
hakke
i stykker noe
lyde ujevnt eller støtvis
Eksempel
motoren
hakket
og harket
;
han
hakket
og stammet
i håndarbeid:
hekle
(
3
III)
på en spesiell måte
Faste uttrykk
hakke på noen
stadig kritisere eller småskjenne på noen
hakke tenner
skjelve (
særlig
av kulde) så tennene slår mot hverandre
Artikkelside
fryse
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
frjósa
Betydning og bruk
bli til is, bli dekket av is, stivne
;
bli frostskadd, lage tele
Eksempel
vannet frøs til is
;
vannledningen er frosset
;
potetene hadde frosset i kulda
få til å
fryse
(
1
I
, 1)
;
kjøle noe ned til temperatur under
frysepunktet
for konservering
;
dypfryse
Eksempel
plukke bær og fryse dem ned
i overført betydning
: stoppe noe, sette noe i en uendret tilstand
;
legge på is
Eksempel
fryse medlemskapet
;
prisene ble frosset inntil videre
;
partene besluttet å fryse avtalen
plaget av kulde, føle seg kald
Eksempel
jeg
fryser
;
fryse
på føttene
;
fryse
i hjel
;
fryse seg nesten fordervet
i overført betydning
: skjelve som av kulde
;
grøsse
Eksempel
jeg frøs ved tanken på ulykken
Faste uttrykk
fryse bildet
om film: stanse, sette på pause
fryse bildet for å studere detaljene
fryse fast
sitte fast, ikke være til å rikke
stigen frøs fast i bakken
;
ordene frøs fast i halsen hennes
fryse inne
bli omringet av is,
særlig
om båt
fryse på
begynne å bli frost, bli tele
eller
rim
det har frosset på i natt
fryse til
bli helt dekket med is
eller
stiv som is
vannet frøs til over natta
i overført betydning
: bli helt urørlig
han frøs til
;
ansiktet frøs til
fryse ut
være kjølig og avvisende mot noen
;
utestenge noen
han ble fullstendig frosset ut
når helvete fryser til is
aldri
eller
med svært liten sannsynlighet
jeg gir meg først når helvete fryser til is
Artikkelside
Nynorskordboka
53
oppslagsord
skjelve
skjelva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skjalfa
Tyding og bruk
bivre
,
dirre
,
riste
(
3
III)
,
skake
Døme
det skjelv i grunnen
;
huset skjelv
;
skjelve i røysta
;
skjelve på hendene
;
fryse så ein skjelv
;
skjelve som eit ospelauv
Artikkelside
skjelv
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
skjalfr
Tyding og bruk
som ristar, skjelv
;
skjelven
Døme
bli skjelv i knea
;
vere skjelv i målet
Artikkelside
skjelven
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som skjelv
Døme
vere skjelven i røysta, på hendene
;
bli skjelven
–
bli redd, uroleg
Artikkelside
tann
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tǫnn
Tyding og bruk
hard bite- og tyggjereiskap i munnen hos menneske og dei fleste andre virveldyr
Døme
trekkje ei tann
;
ha vondt i tanna
;
kvite tenner
;
ha hol i tennene
;
smile med tennene
;
setje tennene i noko
tagg
(
1
I
, 2)
på tannhjul, tannstong eller eggen på ei sag
eller liknande
Døme
ei sag med skarpe tenner
Faste uttrykk
auge for auge, tann for tann
hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
bite i hop tennene
ta seg saman
;
halde ut
han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
flekkje tenner
vise tanngarden for å verke trugande
ein ulv som flekkjer tenner
føle nokon på tennene
undersøkje styrken, hensikta eller liknande hos ein annan part
duellantane følte kvarandre på tennene
få blod på tann
bli sterkt oppteken av noko og ha hug til å halde fram med det
hakke tenner
skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre
halde tann for tunge
teie
lære seg å halde tann for tunge
med samanbitne tenner
med ei viss
motvilje
eller bitterheit
seie noko med samanbitne tenner
;
gå med på avtala med samanbitne tenner
rusta til tennene
fullt utstyrt (med våpen)
setje tennene i
ete
(
2
II
, 1)
setje tennene i bagetten
gå i gong med noko (nytt)
setje tennene i eit nytt prosjekt
skjere tenner
gnisse tennene mot kvarandre
skjere tenner som liten
føle motvilje eller uro over noko
eg skjer tenner berre av tanken
tennene på tørk
brukt skjemtande om utståande tenner i overmunnen
ein ungdom med tennene på tørk
tidas tann
den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
tåle tidas tann
;
dei er prega av tidas tann
vise tenner
hevde seg
;
vise styrke
vise tenner i maktkampen
;
laget har byrja å vise tenner
væpna til tennene
svært godt utstyrt
eller
førebudd
Artikkelside
skjelv
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(det å skjelve av) sterk indre uro eller spenning
Døme
få skjelven i seg
Faste uttrykk
få den store skjelven
bli verkeleg redd, nervøs
eller liknande
han fekk den store skjelven da han gjekk på scena
Artikkelside
skjelte
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skjalfti
;
av
skjelve
Tyding og bruk
sterk bivring, skjelving
Faste uttrykk
få skjelte i seg
byrje å skjelve av frost, feber
eller liknande
Artikkelside
rykte
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
opphavleg
‘rop’
Tyding og bruk
ubekrefta nyhende, ofte sensasjonelle og negative, som går frå munn til munn
;
sladder
(1)
,
gysje
(
1
I)
Døme
dette er berre lause rykte
;
har du høyrt rykta om han?
omdøme
(1)
, ry
Døme
ha eit dårleg rykte
;
selskapet hadde eit godt rykte blant folk flest
Faste uttrykk
namn og rykte
dom eller meining om nokon eller noko
;
omdøme
(1)
dette har skadd mitt gode namn og rykte
;
saka øydela hans politiske namn og rykte
;
namnet og ryktet hans er nok til å få motstandarane til å skjelve
vere betre enn ryktet sitt
vere betre enn det som blir sagt om ein
Artikkelside
riste
3
III
rista
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hrista
Tyding og bruk
føre
eller
rykkje fort att og fram eller opp og ned
;
skake
Døme
riste på hovudet
;
riste teppe
;
riste nokon vaken
skjelve
,
bivre
Døme
riste av kulde
Faste uttrykk
riste av seg
fri seg frå (forfølgjarar)
Artikkelside
ospelauv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lauv av
osp
;
ospeblad
Faste uttrykk
skjelve som eit ospelauv
skjelve kraftig
han var i sjokk og skalv som eit ospelauv
Artikkelside
mål
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mál
Tyding og bruk
taleevne
,
tale
(
1
I
, 1)
,
mæle
(
2
II
, 1)
Døme
vere grov i målet
;
skjelve i målet
system av ord og ordformer som blir brukt i eit geografisk område eller av ei viss gruppe
;
språk
(2)
,
tungemål
,
målbruk
Døme
det norske målet
;
dei klassiske måla
;
på vårt mål
;
teateret spelar på målet
som etterledd i ord som
bokmål
kvardagsmål
morsmål
talemål
særleg
brukt som etterledd i
samansetningar
: utsegn, avtale, sak
i ord som
giftarmål
klagemål
spørsmål
søksmål
veddemål
Faste uttrykk
få mål for seg
få orda fram
miste mål og mæle
bli stum
;
ikkje få fram eit ord
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100