Avansert søk

1786 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

same

substantiv hankjønn

Opphav

av samisk sápmi

Betydning og bruk

person som hører til et urfolk som tradisjonelt har vært bosatt i Norge (fra Femundsmarka og nordover), i de nordlige delene av Sverige og Finland og på Kolahalvøya
Eksempel
  • samer som driver med reindrift;
  • mange samer bor i byene;
  • samene i Norge har blitt utsatt for en hard fornorskingspolitikk

sjøsame

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

same som bor ved kysten og som tradisjonelt har drevet fiske, ofte kombinert med husdyrhold

nordsame

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

same fra det nordsamiske (2 området

lapp 2

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt lappir

Betydning og bruk

utdatert og nedsettende betegnelse for same

finn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt finnr

Betydning og bruk

eldre betegnelse for same

lulesame

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

same fra det lulesamiske (2 området

sørsame, sydsame

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

same fra det sørsamiske (2 området

reindriftssame

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

same som har tamrein

Nynorskordboka 1778 oppslagsord

same 4

sama

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt sama, samanheng med same (2; semje (2 og søme (2

Tyding og bruk

  1. høve, søme seg
    Døme
    • det samar (seg) ikkje
  2. høve saman med, høve attåt

Faste uttrykk

  • same seg
    fare høveleg åt

same 1

substantiv hankjønn

Opphav

av samisk sápmi

Tyding og bruk

person som høyrer til eit urfolk som tradisjonelt har vore busett i Noreg (frå Femundsmarka og nordover), i dei nordlege delane av Sverige og Finland og på Kolahalvøya
Døme
  • samar som taler eitt av dei samiske språka;
  • fornorskinga av samane

same 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sami

Tyding og bruk

rett samhøve, høveleg skikk eller gjerd

same 3

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt sami

Tyding og bruk

  1. som er identisk med noko som er nemnt eller som ein kan tenkje seg til
    Døme
    • den same jenta som eg såg i går;
    • det hende same året;
    • dei var av same slaget;
    • gjere noko på same måten
    • brukt som substantiv:
      • gjere det same om att;
      • takk, det same!
  2. som er som før;
    Døme
    • du er same jenta;
    • verda er den same overalt;
    • stoda var den same
  3. som ein har, nyttar eller gjer saman;
    Døme
    • bu under same tak;
    • dei skal same veg
  4. om tid: brukt for å uttrykkje at noko hender samstundes
    Døme
    • i same stunda;
    • på same tid

Faste uttrykk

  • gå for det same
    ikkje gjere noko frå eller til
  • i det same
    i same augeblinken;
    samtidig
    • i det same kom ein gut springande
  • med det same
    med éin gong;
    straks
  • sin same
    på same vis;
    uendra
    • alt gjekk sitt same her heime
  • vere det same
    ikkje ha noko å seie;
    kome ut på eitt

stille 5

stilla

verb

Opphav

frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. leggje, plassere eller setje noko på ein viss stad eller måte;
    Døme
    • han stiller vasen frå seg på bordet;
    • dei har stilt ut varene sine i vindauget
  2. gå inn på eller ta ein viss plass;
    setje i ein viss situasjon
    Døme
    • berre still deg i vegen for dei;
    • ho stilte meg overfor eit vanskeleg val;
    • eg stiller som kandidat ved valet;
    • leiinga stilte representantane fritt ved avstemminga
    • brukt som adjektiv:
      • han er dårleg stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Døme
    • eg stiller meg positiv til endringa
  4. leggje fram
    Døme
    • stille eit spørsmål;
    • stille krav;
    • legen har stilt ein diagnose
  5. skaffe til vegar
    Døme
    • eg kan stille bil til rådvelde;
    • kan de stille med utstyr?
    • dei har stilt ein garanti;
    • partiet stiller liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Døme
    • stille til start
  7. arte seg;
    liggje an
    Døme
    • da stiller saka seg annleis

Faste uttrykk

  • ha noko å stille opp med
    ha noko å bruke som motvekt, hinder eller motargument;
    ha noko å hjelpe seg med;
    ha noko å by på eller fare med
    • eg har ikkje noko å stille opp med mot henne;
    • dei har lite å stille opp med mot motstandaren

kva

pronomen

Opphav

norrønt hvat n; eigenleg n av kven (2

Tyding og bruk

særleg om ting:
  1. brukt som (substantivisk) spørjeord i direkte spørsmål:
    Døme
    • kva sa du?
    • kva er klokka?
    • kva har det med saka å gjere?
    • kva skal gjerast?
    • om eg ikkje gjer det, kva da?korleis blir det da?
    • kva no?korleis skal vi ordne oss no?
    • kva med å ta bussen?skal vi kanskje ta bussen?
    • vi blir til i morgon, kva?ikkje sant?
    • kva for (ei) bok les du på?
    • kva for (nokre) bøker har du lånt?
    • som adjektiv:
      • kva bok les du på?
      • kva slag(s) ost liker du best?jamfør slag II og slags
  2. brukt som (substantivisk) spørjeord i usjølvstendige spørjesetningar:
    Døme
    • ho sa ikkje kva ho heitte;
    • veit du kva?veit du det same som eg veit?
    • nei, veit du kva!no går du for langt, dette er for drygt
  3. brukt som ubunde relativord med allmenngjerande tyding:
    Døme
    • gjer kva du vil for meg;
    • dei betaler kva det skal vere;
    • koste kva det koste vil;
    • det er utruleg kva du kan få deg til å seie

stayerevne

substantiv hokjønn

Opphav

av stayer

Tyding og bruk

  1. evne til å vere uthaldande og målmedviten
  2. i idrett: evne til å halde same (høge) farten over ei lengre strekning

statthaldar

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; førsteleddet same opphav som stad (1

Tyding og bruk

om eldre forhold: embetsmann som styrte ein provins eller eit landområde på vegner av ein statssjef eller ei sentralregjering
Døme
  • Severin Løvenskiold vart statthaldar i Noreg i 1841

stapel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; same opphav som stabel og stopul

Tyding og bruk

  1. lagvis ordna haug eller bunke;
    Døme
    • ein stapel bøker
  2. større handelsplass der ein lagrar stapelvarer;

ærend

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt erendi, ørendi

Tyding og bruk

  1. noko ein har planar om å gjere;
    gjeremål, ombod, oppdrag
    Døme
    • kva ærend hadde han?
    • utføre eit ærend;
    • eg har mange ærend eg treng å få gjort
  2. tur for å utføre eit gjeremål
    Døme
    • springe ærend for nokon;
    • vere eit ærend i byen
  3. bod (1), melding
    Døme
    • han hadde eit ærend til meg i same stykket

Faste uttrykk

  • eins ærend
    berre for éin ting
    • han drog til byen eins ærend for å møte henne
  • eit nødvendig ærend
    brukt om å gå på do
    • eg må berre ut i eit nødvendig ærend før vi kan byrje