Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

ripostere

verb

Betydning og bruk

  1. i fekting: utføre et støt som avverger støt fra motstanderen
  2. svare slagferdig

ripost

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og italiensk; fra latin reponere ‘sette, bringe tilbake’

Betydning og bruk

  1. i fekting: støt som avverger støt fra motstanderen
  2. raskt, treffende svar

Nynorskordboka 1 oppslagsord

ripostere

ripostera

verb

Tyding og bruk

  1. i fekting: utføre eit støyt som avverjer støyt frå motstandaren
  2. svare slagferdig