Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 8 oppslagsord

rime 1

rima

verb

Opphav

av rim (2

Tyding og bruk

leggje seg rim (2
Døme
  • det har rima i natt

rime 2

rima

verb

Opphav

av rim (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere flink til å rime;
    • 'vin' rimar på 'svin'
  2. gå i hop;
    høve
    Døme
    • dette rimar ikkje med det ho sa før

ritornell

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå italiensk, av ritornare ‘vende tilbake’

Tyding og bruk

  1. i musikk: korte, tilbakevendande avsnitt
  2. italiensk folkesong som består av trelinja strofer der første og tredje linje rimar

nystev

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ny (2

Tyding og bruk

stev (1) med firelinja vers der både dei to første og dei to siste linjene rimar parvis;
til skilnad frå gamlestev

kuplett

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk , av couple ‘par’, opphavleg to verslinjer forbundne med rim

Tyding og bruk

  1. par verselinjer som følgjer kvarandre, og ofte rimar
  2. satirisk eller humoristisk vise, særleg brukt i operettar og revyar
    Døme
    • revyen hadde fleire kuplettar

versepar, verspar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ei firelinja strofe med eit versepar som rimar

tersin

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk terzina

Tyding og bruk

trelinja strofe med femfota jambar der den første og tredje verselinja rimar på den andre i førre strofa

augerim, augnerim

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rim (3 mellom ord som berre rimar i skrift, men ikkje i uttale
Døme
  • ‘mord’ og ‘jord’ er berre augerim