Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

residere

verb

Opphav

fra latin, av re- og sedere ‘sitte’

Betydning og bruk

bo, oppholde seg

Faste uttrykk

  • residerende kapellan
    om eldre forhold: prest som fungerte som avløser for sognepresten;
    forkortet res.kap.
Artikkelside

residerende kapellan

Betydning og bruk

om eldre forhold: prest som fungerte som avløser for sognepresten;
forkortet res.kap.;
Sjå: residere
Artikkelside

residu, residuum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av residere ‘sitte, bli igjen’

Betydning og bruk

Artikkelside

residens

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin; jamfør residere

Betydning og bruk

  1. oppholdssted for en fyrste
    Eksempel
    • kongens residens
  3. spøkefullt: bolig
    Eksempel
    • ha en liten residens i fjellbygda
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

residere

residera

verb

Opphav

frå latin, av re- og sedere ‘sitje’

Tyding og bruk

bu, opphalde seg
Døme
  • kongen residerer i hovudstaden

Faste uttrykk

  • residerande kapellan
    om eldre forhold: prest som fungerte som avløysar for soknepresten;
    forkorta res.kap.
Artikkelside

residerande kapellan

Tyding og bruk

om eldre forhold: prest som fungerte som avløysar for soknepresten;
forkorta res.kap.;
Sjå: residere
Artikkelside

residens

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; jamfør residere

Tyding og bruk

  1. opphaldsstad for fyrste
    Døme
    • den konglege residensen
  3. skjemtande: bustad
    Døme
    • få seg ein residens ute på landet
Artikkelside

residu, residuum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av residere ‘sitje, bli att’

Tyding og bruk

Artikkelside