Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

renessanse

substantiv hankjønn

Uttale

renesanˊse; renesanˊgse

Opphav

fra fransk; av latin renasci ‘gjenfødes’

Betydning og bruk

  1. periode i europeisk historie, ca. 1400–1600, med ny interesse for antikkens kultur, filosofi og kunst
  2. stilart i europeisk arkitektur og møbelkunst, mest levende i perioden 1420–1550;
  3. i overført betydning: ny oppblomstring
    Eksempel
    • gammeldansen har fått en renessanse
Artikkelside

sinfonia

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk; samme opprinnelse som symfoni

Betydning og bruk

i renessanse- og barokkmusikk: instrumentalstykke (i én sats)
Artikkelside

renessansestil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stilart i europeisk arkitektur og møbelkunst, mest levende i perioden 1420–1550;
Artikkelside

spinett

substantiv intetkjønn

Opphav

fra italiensk enten av spina ‘torn’ (små spisser berører strengene) eller etter oppfinneren G. Spinetti

Betydning og bruk

klaverinstrument fra renessanse- og barokktiden
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

renessanse

substantiv hankjønn

Uttale

renesanˊse; renesanˊgse

Opphav

frå fransk; av latin renasci ‘bli fødd på nytt’

Tyding og bruk

  1. periode i europeisk historie, ca. 1400–1600, med ny interesse for kulturen, filosofien og kunsten i antikken
  2. stilart i europeisk arkitektur og møbelkunst, mest levande i tida 1420–1550;
  3. i overført tyding: ny oppbløming
    Døme
    • sykkelen har fått ein renessanse
Artikkelside

renessansestil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stilart i europeisk arkitektur og møbelkunst, mest levande i tida 1420–1550;
Artikkelside

spinett

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå italiensk anten av spina ‘tagg’ eller etter oppfinnaren G. Spinetti (om lag 1500)

Tyding og bruk

klaverinstrument frå renessanse- og barokktida med små spissar som slår på strengene
Artikkelside