Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
4 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
ratifisere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
ratus
‘bestemt, gyldig’ og
facere
‘gjøre’
Betydning og bruk
om øverste styringsorgan i en stat: godkjenne eller stadfeste en internasjonal avtale
Artikkelside
godkjent
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
godkjenne
Betydning og bruk
stadfestet som gyldig eller god nok
;
autorisert
, ratifisert
Eksempel
ha sju års
godkjent
praksis
;
få
godkjent
karakter
Artikkelside
Nynorskordboka
2
oppslagsord
ratifisere
ratifisera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
ratus
‘fastsett, gyldig’ og
facere
‘gjere’
Tyding og bruk
om øvste styringsorganet i ein stat: godkjenne eller stadfeste ei internasjonal avtale
Døme
traktaten vart ratifisert i kongeleg resolusjon
Artikkelside
godkjend
,
godkjent
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
godkjenne
Tyding og bruk
som er god nok i høve til krav som er sette på førehand
;
gyldig
,
autorisert
, ratifisert
Døme
godkjend eksamen
;
godkjend reguleringsplan
Artikkelside