Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
4 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
ryte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hrjóta
Betydning og bruk
brumme
,
knurre
Eksempel
ryte
som et villdyr
snorke
Artikkelside
røyte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
reyta
‘rive av’,
egentlig
‘få til å løsne’
Betydning og bruk
felle hår
Eksempel
hunden
røyter
Artikkelside
Nynorskordboka
2
oppslagsord
røyte
3
III
røyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
reyta
‘rive av’,
eigenleg
‘få til å losne’
Tyding og bruk
få til å rotne
eller
til å løyse seg (opp)
Døme
regnet røyter høyet
skifte hårklednad, felle hår
Døme
hunden røyter
dovne seg, sove lenge
Døme
liggje og røyte (seg)
Faste uttrykk
røyte skinn
bløyte slik at håra losnar
Artikkelside
røyte
4
IV
røyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hreyta
‘kaste, slengje ut’, truleg
samanheng
med
hrjóta
‘fare fram, støkke’
Tyding og bruk
i
uttrykk
:
Faste uttrykk
røyte or seg
slengje utor seg bitande ord; bite frå seg
røyte seg innpå
egle (på folk), byrje å krangle
Artikkelside