Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

kveker

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk quaker, av quake ‘skjelve (for Gud)'

Betydning og bruk

medlem av protestantisk kirkesamfunn som avviser alle ytre autoriteter, seremonier og sakramenter, stiftet i England 1649
Eksempel
  • kvekerne er kjent for sin humanitære innsats

Nynorskordboka 1 oppslagsord

kvekar

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk quaker, av quake ‘skjelve (for Gud)'

Tyding og bruk

medlem av eit protestantisk kyrkjesamfunn som avviser alle ytre autoritetar, seremoniar og sakrament, stifta i England i 1649
Døme
  • kvekarane stør seg til Bibelen og det indre lyset