Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

nordlandsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av nordlandsk (

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for dialekter i Nordland nord for Helgeland
nordnorsk (1

nordlandsk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Nordland og nordlendinger
Eksempel
- et nordlandsk tonefall
nordnorsk (2

klinge 2

verb

Opphav

norrønt klingja ‘ringe med klokke’; fra lavtysk

Betydning og bruk

gi klang, lyde melodisk
Eksempel
- klokka klang;
- instrumentene klinger fint sammen
om røst, lyd: tone eller lyde rent eller klart
- brukt som adjektiv
  med flygende faner og klingende spill;
  en glad og klingende latter
ha en viss språktone
Eksempel
- snakke klingende nordlandsk;
- klingende svensk
lyde (1, 1), høres
Eksempel
- dialekten klang ekte
lyde slående
Eksempel
- et navn som klinger godt

Faste uttrykk

klingende mynt
kontanter (1

Nynorskordboka 3 oppslagsord

nordlandsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av nordlandsk (

Tyding og bruk

samnemning for målføre i Nordland nord for Helgeland
Døme
- snakke nordlandsk
nordnorsk (1

nordlandsk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Nordland og nordlendingar
Døme
- ha nordlandsk tonefall
nordnorsk (2

svip

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svipr ‘rask rørsle, skimt’

Tyding og bruk

særmerkt form, utsjånad, eigenskap eller karakter;

drag (9), dåm (3), preg (1)

Døme

dottera har ein svip av faren;
målet hans har ein svip av nordlandsk;
songane hennar har ein særmerkt svip