Avansert søk

35 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

nektar

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , trolig opprinnelig ‘dødsbeseirer’

Betydning og bruk

  1. gudedrikk i gresk mytologi
  2. sukkerholdig saft i honninggjemmene hos blomster
  3. leskedrikk som inneholder råsaft av frukt eller bær, vann og eventuelt søtning

nektarin

substantiv hankjønn

Opphav

av nektar og -in

Betydning og bruk

steinfrukt som ligner fersken og har glatt skall og gult fruktkjøtt

honning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hunang nøytrum, opprinnelig ‘det gule’

Betydning og bruk

  1. søt, tyktflytende væske som særlig biene produserer ved å omdanne blomstenes nektar
    Eksempel
    • vill honning;
    • en kopp te med honning;
    • søt som honning
  2. søt blomstersaft;
    Eksempel
    • humlene surret fra blomst til blomst og samlet honning

Faste uttrykk

  • flyte av melk og honning
    (etter 2. Mos 3,8) ha i overflod;
    ha stor rikdom
    • et land som flyter av melk og honning
  • slynget honning
    honning som er tatt ut av vokstavlene ved hjelp av honningslynge

ambrosia

substantiv hankjønn

Uttale

ambroˊsia

Opphav

fra gresk opprinnelig ‘(næring som gir) udødelighet’

Betydning og bruk

  1. i gresk mytologi: mat som sammen med nektar holdt gudene udødelige
  2. plante i slekta Ambrosia i kurvplantefamilien, regnes ofte som ugress

fruktose

substantiv hankjønn

Opphav

av latin fructus; jamfør -ose (1

Betydning og bruk

sukkerart som fins i mange søte frukter, i nektar og i honning

gudedrikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i klassisk mytologi: drikk som skulle gjøre gudene udødelige;
  2. i overført betydning: herlig drikk

honningplante

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

plante med mye nektar (2)

honninggjemme, honninggjømme

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

beholder med nektar (2) som fins hos blomster med insektpollinering

honningkjertel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

organ (1) i blomsten på blomstrende planter som produserer nektar (2);

Nynorskordboka 26 oppslagsord

nektar 1

substantiv hankjønn

Opphav

av nekte

Tyding og bruk

person som nektar noko

nektar 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , truleg opphavleg ‘som vinn over døden’

Tyding og bruk

  1. gudedrikk i gresk mytologi
  2. søt væske som blir skild ut gjennom honningkjertlar i blomstrar
  3. leskedrikk som inneheld råsaft av frukt eller bær, vatn og eventuelt søtning

nekte

nekta

verb

Opphav

truleg av nei (2; jamfør neitte

Tyding og bruk

  1. seie nei til;
    Døme
    • nekte militærteneste;
    • ho nekta blankt å gje etter for kravet;
    • han vart nekta servering i baren
  2. gå imot;
    protestere mot;
    tvile på
    Døme
    • nekte for at det finst ein Gud;
    • dei nekta for at dei var redde;
    • den tiltalte nekta seg skuldig;
    • det står ikkje til å nekte for at klimaet er endra
  3. i grammatikk: uttrykkje eit negativt tilhøve eller ei nekting
    • brukt som adjektiv:
      • ei nektande setning

Faste uttrykk

  • ikkje nekte seg nokon ting
    tillate seg alt
    • eg nektar meg ikkje nokon ting når eg er på ferie

nekt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kortord for nekting (1)

danse

dansa

verb

Opphav

gjennom gammalfransk; norrønt dansa

Tyding og bruk

  1. utføre, vere med på dans
    Døme
    • dei dansa heile natta;
    • brudgomen dansar med brura;
    • danse vals;
    • danse på line;
    • skodespelarane dansa og sang
  2. springe (dansande), hoppe, trippe;
    Døme
    • danse av garde;
    • fingrane dansa over tangentane;
    • det dansa for auga;
    • skuggene dansa på veggen

Faste uttrykk

  • danse etter nokon si pipe
    gjere som nokon vil;
    følgje ordrane til nokon
    • eg nektar å danse etter deira pipe;
    • dei kjem ikkje til å danse etter nokon si pipe

utvisingsvedtak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vedtak frå myndigheit som mellombels eller permanent nektar ein person tilgang til eit land;

utvising

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vise ut eller bli utvist;
straff som nektar ein tilgang (mellombels);
Døme
  • utvising frå landet;
  • ishockeyspelaren fekk fem minutts utvising

kjennast

verb

Tyding og bruk

  1. bli sansa eller opplevd (på ein viss måte);
    verke;
    Døme
    • stoffet kjennest glatt;
    • det kjennest urettvist;
    • kjennast hardt;
    • kjennast vondt;
    • dette kjendest, tenkjer eg
  2. kjenne kvarandre (att)
    Døme
    • dei møttest og kjendest

Faste uttrykk

  • kjennast ved
    1. vedgå at ein kjenner eller er fortruleg med
      • hennar eigne ville ikkje kjennast ved henne
    2. stå inne for, sanne (2);
      vedgå, tilstå
      • ei haldning mange nektar å kjennast ved

nektarin

substantiv hankjønn

Opphav

av nektar (2 og in

Tyding og bruk

steinfrukt som liknar fersken og har glatt skal og gult fruktkjøt

skeptisisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. filosofisk retning som tviler på eller nektar for at det er mogleg å kome fram til objektiv og allmenngyldig kunnskap
  2. tvilande, vantru haldning eller innstilling