Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

nødtørftig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

som så vidt er tilstrekkelig;
som er mest nødvendig
Eksempel
- brensel og nødtørftig mat;
- de fikk bare med seg det nødtørftigste
tarvelig, sparsom
Eksempel
- en nødtørftig ros

Nynorskordboka 0 oppslagsord