Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
121 treff

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

list 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lista

Betydning og bruk

  1. langt, smalt stykke av tre, plast eller annet, ofte med profilert tverrsnitt, blant annet brukt som overgang mellom to flater og som utstående kant
  2. vannrett stang på stativ for høyde- og stavhopp som en skal hoppe over
    Eksempel
    • lista ligger på 2,10

Faste uttrykk

  • legge lista høyt/lavt
    sette seg høye eller lave mål;
    ha høye eller lave krav
    • dommeren la lista lavt;
    • de legger lista høyt for seg selv
Artikkelside

list 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt list ‘kunst, klokskap’

Betydning og bruk

snedig handlemåte;
kløkt, lureri
Eksempel
  • bruke list

Faste uttrykk

  • med list og lempe
    med kløkt og varsomhet
    • gå fram med list og lempe
Artikkelside

liste 2

verb

Opphav

etter engelsk

Betydning og bruk

lage liste over;
føre på en liste
Eksempel
  • sukkertare er listet som en truet art

Faste uttrykk

  • liste opp
    ramse opp
    • liste opp data;
    • hun listet opp noen enkle triks
Artikkelside

liste 3

verb

Opphav

av list (2

Betydning og bruk

gå varsomt og (nesten) lydløst;
smyge, lure
Eksempel
  • komme listende på tå

Faste uttrykk

  • liste seg
    smyge seg
    • liste seg bort
Artikkelside

liste 4

verb

Opphav

av list (1

Betydning og bruk

sette list på;
tette med list
Eksempel
  • liste en dør
Artikkelside

stylist

substantiv hankjønn

Uttale

staiˊlist

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

person som styler noe eller noen
Artikkelside

kunst

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk, opprinnelig ‘det å kunne’

Betydning og bruk

  1. oppøvd evne;
    dyktighet
    Eksempel
    • lære kunsten å gå på ski;
    • trene opp dyr til å gjøre kunster;
    • han kan gjøre magiske kunster
  2. uttrykk for eller bevisst bruk av menneskelig fantasi og skaperevne til å skape verk som påvirker mottakeren følelsesmessig, estetisk eller intellektuelt
    Eksempel
    • vitenskap og kunst;
    • vie sitt liv til kunsten
  3. produkt av kunstnerisk virksomhet;
    Eksempel
    • han har investert i kunst
  4. Eksempel
    • hun brukte alle slags kunster for å slippe å gjøre lekser
  5. brukt som forledd i sammensetninger: kunstig eller syntetisk framstilt produkt;
    til forskjell fra naturprodukt

Faste uttrykk

  • de frie kunster
    kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndannelse
  • det er ingen kunst
    det er ikke vanskelig;
    det er ikke et problem
    • det er ingen kunst å få plantene til å trives;
    • å koke kaffe er ingen kunst;
    • å stå på skøyter? Det er jo ingen kunst!
  • det muliges kunst
    det som det er mulig eller realistisk å oppnå eller gjøre
    • byutvikling er det muliges kunst
  • etter alle kunstens regler
    nøyaktig slik noe skal gjøres;
    svært grundig
Artikkelside

lure 1

verb

Opphav

trolig fra lavtysk luren ‘lure på, bedra’

Betydning og bruk

  1. vente på en anledning;
    holde seg skjult og vokte på noe
    Eksempel
    • katten lurer på fuglene;
    • det lurer farer hvor en går og står;
    • vi visste ikke hva som lurte rundt hjørnet
  2. spekulere eller gruble på
    Eksempel
    • hun lurte på hva han egentlig hadde ment med det han sa
  3. Eksempel
    • nå begynner jeg snart å lure på om de kommer
  4. bruke list;
    Eksempel
    • lure seg til å gjøre noe;
    • de lurte seg unna alt arbeidet;
    • vi lurte oss forbi vakten
  5. Eksempel
    • han er lett å lure;
    • vi lot oss lure til å tro at det var sant;
    • du lurer ikke meg!
Artikkelside

triks

substantiv intetkjønn

Opphav

av engelsk trick; av gammelfransk triquer ‘bedra’

Betydning og bruk

  1. lurt påfunn;
    Eksempel
    • kjenne trikset;
    • et lurt triks er å steke pizzabunnen litt på forhånd
  2. oppøvd kunsttykke
    Eksempel
    • lære bort et triks;
    • gjøre spektakulære og halsbrekkende triks
Artikkelside

vindussprosse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

list som deler opp vindu i mange små glassruter;
Artikkelside

Nynorskordboka 60 oppslagsord

list 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lista

Tyding og bruk

  1. langt, smalt stykke av tre, plast eller anna, ofte med profilert tverrsnitt, mellom anna nytta som overgang mellom to flater og som utståande kant
  2. vassrett stong på stativ for høgde- og stavhopp som ein skal hoppe over
    Døme
    • lista ligg på 2,20

Faste uttrykk

  • leggje lista høgt/lågt
    setje seg høge eller låge mål;
    ha høge eller låge krav
    • trenaren la lista høgt for spelarane;
    • lærarane legg lista lågt i starten av skuleåret
Artikkelside

list 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt list ‘kunst, klokskap’

Tyding og bruk

snedig framgangsmåte;
kløkt, lureri
Døme
  • bruke list

Faste uttrykk

  • med list og lempe
    med kløkt og varsemd
    • gå fram med list og lempe
Artikkelside

liste 2

lista

verb

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

lage liste over;
føre på ei liste
Døme
  • ho er lista som ein artist ein bør kjenne til

Faste uttrykk

  • liste opp
    ramse opp
Artikkelside

liste 3

lista

verb

Opphav

av list (2

Tyding og bruk

gå varsamt og (nesten) lydlaust;
luske, smyge, lure
Døme
  • kome listande

Faste uttrykk

  • liste seg
    smyge seg
    • liste seg inn i huset
Artikkelside

liste 4

lista

verb

Opphav

av list (1

Tyding og bruk

setje lister på
Døme
  • liste ei dør
Artikkelside

triks

substantiv inkjekjønn

Opphav

av engelsk trick; av gammalfransk triquer ‘snyte’

Tyding og bruk

  1. lurt påfunn;
    Døme
    • lære bort eit triks;
    • kjenne trikset
  2. oppøvd kunststykke
    Døme
    • lære seg eit nytt triks;
    • kunstløparen kan gjere imponerande triks på skeiser
Artikkelside

vindaugssprosse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

list som deler opp vindauge i mange små glasruter;
Artikkelside

vele 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vél ‘kunst, list’

Tyding og bruk

Artikkelside

tettelist

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

list til å tette ei fuge eller ein sprekk (i dør, vindauge eller liknande);
Artikkelside

kunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lågtysk , opphavleg ‘det å kunne’

Tyding og bruk

  1. oppøvd evne;
    Døme
    • kunsten å gå på ski;
    • gjere kunstar på hesteryggen;
    • magiske kunstar
  2. uttrykk for eller medviten bruk av menneskeleg fantasi og skaparevne til å skape verk som påverkar mottakaren kjenslemessig, estetisk eller intellektuelt
    Døme
    • kunst og kultur;
    • norsk kunst;
    • ofre seg for kunsten
  3. produkt av kunstnarleg verksemd;
    Døme
    • ho har mykje kunst på veggene
  4. Døme
    • bruke alle slags kunstar for å kome unna
  5. brukt som føreledd i samansetningar: kunstig eller syntetisk framtilt produkt;
    til skilnad frå naturprodukt

Faste uttrykk

  • dei frie kunstane
    kunnskap som ein borgar i mellomalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndanning
  • det er ingen kunst
    det er ikkje eit problem;
    det er ikkje vanskeleg
    • det er ingen kunst å lage gode vaflar;
    • å stå på ski er ingen kunst;
    • å gå på hender? Det er jo ingen kunst!
  • etter alle kunstens reglar
    etter god skikk for det som skal gjerast;
    svært grundig
Artikkelside