Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
40 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

langstrakt

adjektiv

Opphav

jamfør strekke (1

Betydning og bruk

stor i lengden (i forhold til bredden)
Eksempel
  • en langstrakt ås;
  • vårt langstrakte land
Artikkelside

vakker

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som norrønt vakr; jamfør vak (2

Betydning og bruk

  1. med svært tiltalende utseende;
    svært pen, ven, skjønn (2, 1), fager
    Eksempel
    • være ung og vakker;
    • ha sans for vakre kvinner;
    • et meget vakkert barn;
    • han hadde et vakkert og velformet ansikt;
    • male et svært vakkert bilde;
    • du er det vakreste som fins;
    • bruden er så vakker
  2. med svært tiltalende egenskaper;
    Eksempel
    • i dag har vi vakkert vær;
    • det ble en vakker dag i fjellet;
    • et vakkert og langstrakt landskap;
    • nyte den vakre utsikten fra vinduet;
    • et vakkert minne
    • brukt som adverb:
      • hytta ligger vakkert til
  3. som gjør sterkt positivt inntrykk;
    Eksempel
    • spille et vakkert stykke;
    • holde en vakker tale;
    • si noen vakre ord;
    • et vakkert dikt
    • brukt som adverb:
      • artisten synger vakrere enn de fleste;
      • instrumentet klinger vakkert
  4. som vitner om god moral;
    Eksempel
    • en vakker handling;
    • det lå en vakker tanke bak gaven

Faste uttrykk

  • en vakker dag
    en eller annen gang i framtiden;
    før eller siden
    • en vakker dag skal vi få ryddet i garasjen
  • vel og vakkert
    i god behold;
    velberget
    • fiskeren kom seg vel og vakkert ut av vannet og opp i båten
Artikkelside

stokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stokkr

Betydning og bruk

  1. hogd trestamme
    Eksempel
    • kjøre stokker til saga;
    • huset var tømret av svære stokker
  3. Eksempel
    • gå med stokk
  4. brukt som etterledd i sammensetninger: lite redskap til å måle noe med
  5. (tykk) stengel på visse planter
  6. langstrakt, rund malmforekomst
  7. samling av noe eller noen

Faste uttrykk

  • gå over stokk og stein
    1. gå gjennom ulendt terreng
      • kjøreturen gikk over stokk og stein
    2. gå uvørent eller slurvete for seg;
      være ute av kontroll
      • utviklingen har gått over stokk og stein i det siste
  • stiv som en stokk
    svært stiv;
    ubevegelig;
    stiv som en pinne
    • hun var stiv som en stokk i den siste bakken
Artikkelside

slimål

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. langstrakt fisk som kan produsere store mengder slim (1);
    Myxine glutinosa
  2. i overført betydning: sleip (3) person
Artikkelside

slimorm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

langstrakt, virvelløst dyr som oftest lever i havet, og som kan være fra noen millimeter til over 50 meter langt;
Nemertea
Artikkelside

slimfisk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

langstrakt fisk med slimete hud;
Blenniiformes
Artikkelside

torskefamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: familie av fisker med langstrakt kropp og relativt stort hode, der mange av artene er viktige matfisker;
Gadidae
Artikkelside

trønderlån

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

langstrakt våningshus som er typisk for Trøndelag;
jamfør lån (1, 3)
Artikkelside

tryne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt trýni

Betydning og bruk

  1. langstrakt snute på visse dyr
    Eksempel
    • grisen stikker trynet i søla
  2. Eksempel
    • bli hvit i trynet;
    • få en snøball midt i trynet;
    • la oss håpe de ikke viser trynene sine

Faste uttrykk

  • gå på trynet
    1. falle framover;
      tryne (2, ramle (2), dette (2, 1)
      • syklisten gikk på trynet i svingen
    2. dumme seg ut
      • på skolen gikk hun for det meste på trynet
  • helt på trynet
    svært dumt eller dårlig;
    bak mål, idiotisk
    • manuset er helt på trynet
  • ikke tåle trynet på
    ikke fordra;
    mislike, avsky (2
    • han tåler ikke trynet på hensynsløse bøller
  • slag i trynet
    uventet uhell eller nederlag
    • forslaget er et slag i trynet på folk i skolen
  • tøff i trynet
    med selvsikker framtoning;
    eplekjekk
    • etter tapet var de ikke like tøffe i trynet
Artikkelside

tangsprell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

liten og langstrakt, gulbrun slimfisk med svarte flekker;
Pholis gunellus
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

torskefamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie av fiskar med langstrakt kropp og eit relativt stort hovud, der mange av artane er viktige matfiskar;
Gadidae
Artikkelside

slange 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt slangi ‘orm’; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. langstrakt krypdyr utan bein med kropp som er dekt av små skjel;
    Serpentes
    Døme
    • nokre slangar kan bli over fem meter lange;
    • hoggorm, buorm og slettsnok er dei tre slangane som lever i Noreg
  2. i overført tyding: listig, slu person
    Døme
    • den slangen lurte oss alle
  3. bøyeleg leidning eller røyr (av gummi, plast eller liknande) til å leie væske eller gass i
    Døme
    • slangen til vasspreiaren;
    • han vanna blomstrane med slange
  4. røyrforma ring av gummi til å pumpe luft i på bildekk, sykkeldekk eller liknande
    Døme
    • sleppe å kjøpe nye slangar og dekk
  5. noko som har form som ein slange;
    buktande linje

Faste uttrykk

  • listig som ein slange
    særs listig eller utspekulert
  • nære ein slange ved sitt bryst
    hjelpe ein som seinare blir ein trugsel eller som kan skade ein
  • slangen i paradiset
    den som skapar misstemning, usemd og splid
Artikkelside

gjedde 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gedda

Tyding og bruk

ferskvassfisk med ein ryggfinne, langstrakt kropp og kvasse tenner;
Esox lucius

Faste uttrykk

  • som ei gjedde i sivet
    som ventar i det skjulte
    • motstandaren låg som ei gjedde i sivet og venta på feiltrinn;
    • politikaren lurte som ei gjedde i sivet
Artikkelside