Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
11 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kraftverk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verk (2

Betydning og bruk

anlegg som produserer elkraft

Faste uttrykk

Artikkelside

magasin

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra arabisk ‘lagerhus’

Betydning og bruk

  1. lagerbygning, lagringsrom
    Eksempel
    • på biblioteket står de mest verdifulle bøkene i magasinet
  2. oppsamler for eksempel for vann eller varme;
    Eksempel
    • regnet fylte opp magasinene til kraftverket
  3. rom til patroner på visse håndskytevåpen
  4. større butikk med mange avdelinger
  5. Eksempel
    • et magasin for kirke og kultur
  6. fast radio- eller tv-program med et visst emneområde
Artikkelside

forsyne

verb

Opphav

av forsyn (1 opprinnelig ‘sørge for’

Betydning og bruk

Eksempel
  • forsyne en med penger;
  • være vel forsynt med varer;
  • kraftverket forsyner byen med elektrisk kraft

Faste uttrykk

  • forsyne meg
    brukt for å uttrykke overraskelse
    • så begynte det forsyne meg å regne også!
    • jeg tror forsyne meg at du har rett!
  • forsyne seg
    ta for seg av mat og drikke
Artikkelside

damp

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. skylignende luftfuktighet i form av en stor mengde bitte små dråper;
    Eksempel
    • det kom røyk og damp fra kjelen;
    • det steg damp opp fra hesteryggen;
    • pusten ble til kald damp
  2. vann i gassform brukt som drivkraft
    Eksempel
    • skip som drives med damp;
    • kraftverket er avhengig av stabil tilførsel av damp
  3. gassform av stoff som ved vanlig trykk og temperatur er fast eller flytende
    Eksempel
    • puste inn damp fra kvikksølv;
    • giftige damper

Faste uttrykk

  • for full damp
    for fullt;
    av alle krefter, for full fart
    • skuta gikk for full damp over Atlanteren;
    • trykkeriet går for full damp;
    • jobbe for full damp
  • få opp dampen
    sette opp farten;
    øke innsatsen eller forbedre prestasjonene
    • toget fikk opp dampen etter noen kilometer;
    • de fikk opp dampen halvveis i kampen;
    • få opp dampen etter en dårlig start
  • holde dampen oppe
    i overført betydning: holde innsatsen, kraften eller prestasjonene ved like
    • legevakten må holde dampen oppe i ferien;
    • laget holdt dampen oppe gjennom hele turneringen
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

kraftverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

anlegg der det blir produsert elektrisk kraft (1, 2)

Faste uttrykk

Artikkelside

pygmé, pygme

substantiv hankjønn

Uttale

pygmeˊ

Opphav

frå gresk ‘stor som ein neve’

Tyding og bruk

  1. forelda og nedsetjande nemning for person som høyrer til folkegrupper i Afrika, Asia og Oseania med svært låg kroppshøgd
  2. i overført tyding: noko som er mykje mindre enn det som det blir samanlikna med
    Døme
    • dette kraftverket er ein pygmé samanlikna med andre
Artikkelside

magasin

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå arabisk ‘lagerhus’

Tyding og bruk

  1. lagerbygning, lagringsrom
    Døme
    • på biblioteket står dei mest verdifulle bøkene i magasinet
  2. oppsamlar for til dømes vatn eller varme;
    Døme
    • regnsommaren fylte opp magasina til kraftverket
  3. rom til patroner på ymse handskytevåpen
  4. større butikk med mange avdelingar
  5. Døme
    • eit magasin for kyrkje og kultur
  6. fast radio- eller tv-program med eit visst emneområde
Artikkelside

byggje inn

Tyding og bruk

føye inn (i noko anna);
Sjå: byggje
Døme
  • kraftverket er bygd inn i fjellet
Artikkelside

byggje 1, bygge 1

byggja, bygga

verb

Opphav

norrønt byggja; samanheng med bu (3

Tyding og bruk

  1. (la) føre opp;
    (la) tømre eller mure;
    lage til
    Døme
    • byggje hus;
    • byggje vegar;
    • byggje skip og båtar;
    • fuglane byggjer reir;
    • han drøymer om å byggje sin eigen el-gitar
  2. setje hus på (ei tuft);
    busetje (eit land)
    Døme
    • byggje eit land
  3. utvikle muskelmasse
    Døme
    • trene og byggje musklar
  4. skape, utvikle
    Døme
    • byggje sin eigen identitet;
    • byggje vidare på dei interessene ein har;
    • ha som mål å byggje tillit

Faste uttrykk

  • byggje bru
    få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
    • byggje bru mellom generasjonane
  • byggje inn
    føye inn (i noko anna)
    • kraftverket er bygd inn i fjellet
  • byggje luftslott
    leggje store planar som ikkje let seg gjennomføre
  • byggje ned
    trappe ned;
    redusere
    • byggje ned fordomar og motsetningar
  • byggje og bu
    busetje seg;
    ha tilhald
    • folk vil byggje og bu i distrikta
  • byggje om
    endre (ei bygning)
    • byggje om huset
  • byggje opp
    setje saman;
    utvikle
    • byggje opp tenestetilbodet;
    • boka er bygd opp som ei kriminalgåte;
    • dei planlegg å byggje opp eit historisk arkiv
  • byggje på
    • gjere ei bygning større;
      lage til eit tilbygg
      • huset vart bygd på i høgda
    • vere tufta på;
      ha til grunnlag for
      • vurdere omstenda som vedtaket er bygd på
  • byggje seg opp
    vekse i styrke
    • høgtrykk byggjer seg opp;
    • spenninga har bygd seg opp
  • byggje til
    reise som tilbygg
    • den nye stova vart bygd til
  • byggje ut
    • gjere meir effektiv;
      utvikle
      • mange fossar er bygde ut
    • utvide, styrkje
      • byggje ut tenestene i kommunen
  • Roma vart ikkje bygd på éin dag
    eit stort arbeid krev si tid
Artikkelside

røyr 3

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt reyrr f og m

Tyding og bruk

  1. (lang) sylinderforma kanal, hol sylinder, rund pipe;
    ting med slik form
    Døme
    • leggje røyr frå vassinntaket til kraftverket;
    • is og snø tettar røyra under vegen;
    • elva blir lagd i røyr – utnytta som kraft
  2. (del av) plante med lang, hol stilk;
    Døme
    • skjere røyr til å blåse erter i

Faste uttrykk

  • leggje på røyret
    slutte telefonsamtala
Artikkelside

damp

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. mengd av ørsmå væskedropar i luft som ser skyliknande ut;
    Døme
    • det kom røyk og damp frå kjelen;
    • det dogga på ruta av all dampen
  2. vatn oppheta til gassform, brukt som energikjelde
    Døme
    • skipet er drive på damp;
    • kraftverket treng stabil tilførsel av damp
  3. gassform av stoff som ved normal temperatur er fast eller flytande
    Døme
    • radioaktiv damp;
    • giftige dampar
  4. dampbåt (i rutefart)
    Døme
    • der kjem dampen;
    • stige om bord på dampen

Faste uttrykk

  • for full damp
    for fullt;
    av alle krefter, for full fart
    • toget køyrer for full damp mot hovudstaden;
    • skipet gjekk for full damp ut fjorden;
    • jobbe for full damp
  • få opp dampen
    setje opp farten;
    auke innsatsen eller forbetre prestasjonane
    • toget fekk opp dampen etter nokre kilometer;
    • hesten fekk opp dampen midtvegs i løpet;
    • laget har for alvor fått opp dampen
  • halde dampen oppe
    i overført tyding: halde innsatsen, krafta eller prestasjonane ved like
    • restauranten må halde dampen oppe i romjula;
    • laga heldt dampen oppe gjennom heile sesongen
Artikkelside