Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

krøtter

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som kreatur

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse for småfe og storfe
    Eksempel
    • folk og krøtter
  2. brukt som skjellsord
    Eksempel
    • ditt fordømte krøtter!

fe 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • folk og fe
  2. Eksempel
    • ditt fe!

Faste uttrykk

  • norsk rødt fe
    dominerende storferase i Norge;
    forkortet NRF

ale 2

verb

Opphav

norrønt ala

Betydning og bruk

fø (opp, fram);
fostre (1) (opp);
jamfør avle
Eksempel
  • ale opp krøtter

Faste uttrykk

  • ale på
    fø på

skjene

verb

Opphav

beslektet med skeine

Betydning og bruk

  1. fare ut til siden
    Eksempel
    • skjene hit og dit;
    • bilen skjente ut;
    • skjene av sted
  2. om krøtter: fare av sted (for å bli kvitt plagsomme insekter)
    Eksempel
    • kuene skjente som gale

krøttervei, krøtterveg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. vei som er opptråkket av krøtter (1)
  2. dårlig vei;

krøttersti

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. sti som er opptråkket av krøtter (1)
  2. dårlig vei

kvee

verb

Opphav

norrønt kvía

Betydning og bruk

drive krøtter inn i kve

krøtterhandel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

handel med krøtter (1)
Eksempel
  • drive med krøtterhandel

skadebjørn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bjørn som gjør skade på eller dreper krøtter

kreatur

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘skapning’

Betydning og bruk

  1. mindreverdig skapning;
    umælende tosk
    Eksempel
    • ditt fordømte kreatur!
  2. eldre betegnelse for krøtter eller storfe

Nynorskordboka 1 oppslagsord

krøter, krøtter

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som kreatur

Tyding og bruk

  1. samnemning for småfe og storfe
    Døme
    • folk og krøter
  2. brukt som skjellsord
    Døme
    • ditt fordømte krøter!