Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

korrespondanse

substantiv hankjønn

Uttale

korespondanˊse, kårespondanˊse, korespondanˊgse eller  kårespondanˊgse

Opphav

fra fransk; jamfør korrespondere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha en omfattende korrespondanse med myndighetene
  2. tilpasning av rutetider mellom samferdselsmidler
    Eksempel
    • korrespondansen mellom bussen og toget må bedres
  3. Eksempel
    • korrespondanse mellom priser og etterspørsel

forbindelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • i den forbindelse;
    • det er en klar forbindelse mellom røyking og lungekreft;
    • ordet brukes bare i visse forbindelser;
    • sette to episoder i forbindelse med hverandre;
    • forbindelsen ble brutt
  2. Eksempel
    • øya har god forbindelse med fastlandet
  3. sammensetning av to eller flere grunnstoffer
    Eksempel
    • svovelholdige forbindelser

Faste uttrykk

  • gode forbindelser
    innflytelsesrike bekjentskaper

papirarbeid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

administrativt arbeid som korrespondanse, utfylling av skjemaer og lignende
Eksempel
  • de nye forskriftene medfører mye papirarbeid for selvstendig næringsdrivende

kabinettssekretær

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. funksjonær med ansvar for de kongeliges korrespondanse ved et hoff
  2. administrativ leder for et kabinett (5)

sekretær

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som sørger for en annens korrespondanse eller fører protokoll ved møter, forhandlinger og lignende, skriver;
    person som står for enklere saksbehandling og administrative oppgaver;
    medarbeider ved et sekretariat
    Eksempel
    • informasjonssekretær, partisekretær
  2. mindre skrivepult (med skrå skriveklaff til å slå ned)

sekretariat

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middelalderlatin av secretarius; se sekretær

Betydning og bruk

kontor i en større institusjon eller virksomhet som tar seg av saksbehandling og korrespondanse

referanse

substantiv hankjønn

Uttale

referanˊse eller  referanˊgse

Opphav

fra fransk; jamfør referere

Betydning og bruk

  1. (henvisning til) tredjeperson som kan gi opplysninger om et firma, en person som søker en stilling, eller lignende;
    Eksempel
    • firmaet har gode referanser;
    • hun var referanse for meg da jeg søkte jobb
  2. (henvisning til) bok, film eller bilde som ligger til grunn for en tekst, en påstand eller lignende;
    Eksempel
    • referansene er samlet bak i boka;
    • filmen har mange referanser til Bibelen
  3. sammenheng som en kjenner og kan vise til
    Eksempel
    • vi har mange av de samme referansene når det gjelder film
  4. nummer som et brev har i journal eller arkiv over korrespondanse

Nynorskordboka 4 oppslagsord

korrespondanse

substantiv hankjønn

Uttale

korespondanˊse, kårespondanˊse, korespondanˊgse eller  kårespondanˊgse

Opphav

frå fransk; jamfør korrespondere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha ein omfattande korrespondanse med styresmaktene
  2. tilpassing av rutetider mellom samferdselsmiddel
    Døme
    • det er dårleg korrespondanse mellom bussen og ferja
  3. Døme
    • korrespondanse mellom pris og etterspurnad

papirarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

administrativt arbeid med korrespondanse, utfylling av skjema og liknande
Døme
  • det følgde mykje papirarbeid med dei nye rutinane

sambandsnett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • eit godt utbygd sambandsnett med korrespondanse mellom ferje- og bussrutene;
  • kommunisere i eit lukka sambandsnett

samband

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt samband; jamfør sam-

Tyding og bruk

  1. det å vere bundne saman eller sameinte;
    kontakt, relasjon
    Døme
    • kome i samband med nye grupper
  2. ferdsel mellom to eller fleire stader;
    Døme
    • ferjefritt samband i heile fylket
  3. Døme
    • ta buss til Otta med samband til dagtoget
  4. kommunikasjon over radio, internett eller liknande;
    utveksling av meldingar, ordrar og liknande
    Døme
    • få i stand eit internt samband
  5. del av ei forsvarsgrein med ansvar for samband (4)
    Døme
    • Hærens samband
  6. det at noko er knytt til noko anna;
    Døme
    • skipe til ein fest i samband med 100-årsdagen
  7. Døme
    • foreiningane gjekk saman i eit samband