Avansert søk

29 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

kjørt

adjektiv

Betydning og bruk

utkjørt, utmattet, utslitt
Eksempel
  • jeg var helt kjørt etter arbeidsdagen

kjøre

verb

Opphav

norrønt keyra

Betydning og bruk

  1. styre kjøretøy, maskin eller lignende
    Eksempel
    • lære å kjøre bil;
    • kjøre gravemaskin;
    • kjøre hundespann;
    • kjøre utfor veien
  2. frakte eller skysse med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre tømmer;
    • kan du kjøre meg hjem?
  3. om kjøretøy: være i fart;
    Eksempel
    • bussen kjører hver dag
  4. reise eller forflytte seg med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre forbi;
    • kjøre med toget;
    • skal vi kjøre eller gå?
    • vi kjørte ti mil den dagen
  5. holde i gang;
    Eksempel
    • smelteverket kjører tre skift;
    • kjøre på for fullt
  6. sette i gang;
    Eksempel
    • kjøre en film;
    • operativsystemet gjør det mulig å kjøre programmer på maskinen;
    • de kjører forestillingen annenhver uke
  7. Eksempel
    • kjøre slalåm;
    • kjøre på rattkjelke
  8. Eksempel
    • kjøre kniven i noe;
    • kjøre noe fast
  9. Eksempel
    • kjøre noen på hodet ut

Faste uttrykk

  • kjøre hardt
    • presse en motor opp i høy ytelse
    • drive noen hardt;
      oppdra
  • kjøre i seg
    sluke mat eller drikke
  • kjøre inn
    • ta i bruk noe nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkjøring (3)
      • kjøre inn den nye bilen
    • hente inn et forsprang;
      nå igjen
      • hun kjørte inn en annen skiløper i utforkjøringen;
      • kjøre inn igjen en forsinkelse
  • kjøre noe i grøfta
    ødelegge noe;
    vanstyre
    • de kjørte bedriften i grøfta
  • kjøre opp
    • gjøre vei kjørbar;
      brøyte
      • de kjørte opp veien før påske
    • ta sertifikat
  • kjøre over
  • kjøre seg fast
    bli stående, ikke komme lenger;
    komme opp i store vanskeligheter
  • komme ut å kjøre
    komme ut i vansker

utkjørt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. utmattet av anstrengelse;
    utslitt
    Eksempel
    • han var utkjørt etter den lange turen
  2. som er kjørt ut
    Eksempel
    • utkjørte varer

i hui og hast

Betydning og bruk

i stor hast;
Se: hast, hui
Eksempel
  • hun ble kjørt til sykehuset i hui og hast;
  • de måtte reise i hui og hast

såret

adjektiv

Betydning og bruk

  1. skadd med sår (1, 1)
    Eksempel
    • ingen ble alvorlig såret;
    • de sårede passasjerene ble kjørt til sykehuset
    • brukt som substantiv:
      • den sårede ble kjørt på legevakten;
      • ingen vet hvor mange sårede det er
  2. som har blitt fornærmet eller krenket
    Eksempel
    • hun er full av såret stolthet;
    • sårede følelser

bli kjørt av lasset

Betydning og bruk

ikke greie å holde følge;
bli etter;
Se: lass
Eksempel
  • de ble kjørt av lasset alt tidlig i andre omgang

senk

substantiv ubøyelig

Faste uttrykk

  • i senk
    • slik at noe synker eller blir ødelagt
      • det store skipet rente fiskebåten i senk;
      • firmaet ble kjørt i senk av den nye ledelsen
    • slik at noen blir helt utslitt
      • han trente seg i senk;
      • hun snakket dem i senk
    • slik at noen gir etter
      • politikeren sjarmerte velgerne i senk

forulykket, forulykka

adjektiv

Betydning og bruk

som har blitt hardt skadd eller ødelagt;
som er omkommet
Eksempel
  • et forulykket skip;
  • den forulykkede basehopperen ble kjørt til sykehuset
  • brukt som substantiv:
    • den forulykkede ble kjørt til legevakten

subjekt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av subjicere ‘legge inn under’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: det erkjennende jeg;
    motsatt objekt (1)
  2. i grammatikk: setningsledd som verbalet sier noe om, og som betegner det som er eller gjør noe i aktive setninger, og det som handlingen rettes mot i passive setninger
    Eksempel
    • ‘mannen’ er subjekt i ‘mannen kjører bil’ og ‘bilen’ er subjekt i ‘bilen ble kjørt av mannen’

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanligvis ‘det’, som står på subjektsplassen i en setning der det egentlige subjektet kommer senere eller der verbet ikke krever subjekt
    • i setningen ‘det stod en bil i veien’ er ‘det’ formelt subjekt
  • logisk subjekt
    setningsledd som betegner den eller det handlende, men som ikke nødvendigvis er identisk med det grammatiske subjektet

rulle 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin rotula ‘lite hjul’

Betydning og bruk

  1. sylinderformet redskap som kan rotere;
    jamfør rull (1)
    Eksempel
    • langrennsløypene er kjørt opp med rulle
  2. redskap med valser til å glatte tøy med
  3. det å rulle rundt med kroppen
    Eksempel
    • mestre både forlengs og baklengs rulle

Faste uttrykk

  • full rulle
    full fart, full fres
    • i helgen blir det full rulle

Nynorskordboka 0 oppslagsord