Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

inkompetent

adjektiv

Betydning og bruk

ikke kompetent;

udyktig

Eksempel

føle seg inkompetent for lederstillingen

inhabil

adjektiv

Uttale

inˊhabil

Opphav

jamfør in- og habil

Betydning og bruk

i jus: ugild (1)
Eksempel
- dommeren ble erklært inhabil
uskikket, inkompetent

inkompetanse

substantiv hankjønn

Uttale

inkompetanˊse eller inkompetanˊgse

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

mangel på kompetanse (1);

det å være inkompetent

Nynorskordboka 3 oppslagsord

inkompetent

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje kompetent (1);

udyktig

Døme

han var inkompetent til å undervise

inkompetanse

substantiv hankjønn

Uttale

inkompetanˊse eller inkompetanˊgse

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

skort på kompetanse (1);

det å vere inkompetent

inhabil

adjektiv

Uttale

inˊhabil

Opphav

jamfør in- og habil

Tyding og bruk

i jus: ugild (3)
Døme
- dommaren var inhabil
uskikka, inkompetent