Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

improvisere

verb

Opphav

fra italiensk; av latin improvisus ‘uforutsett’

Betydning og bruk

  1. arrangere i all hast
    Eksempel
    • improvisere en pressekonferanse
  2. lage eller frambringe noe på stående fot
    Eksempel
    • improvisere på pianoet
Artikkelside

improvisator

substantiv hankjønn

Uttale

improvisaˊtor i flertall improvisaˊtorer eller  improvisatoˊrer

Betydning og bruk

person som gjør noe uten forberedelser;
person som improviserer
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

improvisere

improvisera

verb

Opphav

frå italiensk; av latin improvisus ‘uventa, utenkt’

Tyding og bruk

  1. arrangere i all hast;
    få i stand med dei hjelpemiddel ein har for handa
    Døme
    • ein improvisert pressekonferanse;
    • dei måtte improvisere for å få til ei løysing
  2. komponere, dikte eller liknande på ståande fot
    Døme
    • improvisere over eit tema
Artikkelside

improvisator

substantiv hankjønn

Uttale

improvisaˊtor i fleirtal improvisaˊtorar eller  improvisatoˊrar

Tyding og bruk

person som gjer noko utan førebuing;
person som improviserer
Artikkelside