Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

fleksjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin flektere

Betydning og bruk

i språkvitenskap: bøyning (3)

ordbøyning, ordbøying

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å bøye et ord grammatisk;
måte et ord blir bøyd på;
jamfør bøyning (3)

bøyning, bøying

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å bøye (3, 1) eller bli bøyd
    Eksempel
    • gjøre noen bøyninger hver morgen;
    • materialet må varmes opp for å få til bøyningen
  2. i fysikk: det at lysstråler bøyer av fra den rette linja når de passerer kanten av en ugjennomsiktig ting;
  3. i språkvitenskap: måte som et ord kan bli bøyd (3;
    system av de formene et ord kan få når det blir bøyd;
    Eksempel
    • øve på bøyning av sterke verb

Nynorskordboka 3 oppslagsord

fleksjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin flektere

Tyding og bruk

i språkvitskap: bøying (3)

bøying

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å bøye (3, 1) eller bli bøygd
    Døme
    • bøying og tøying;
    • bruke skrustikke og hammar til bøying
  2. i fysikk: det at lysstrålar bøyer av frå den rette linja når dei passerer kanten av ein ugjennomsynleg ting;
  3. i språkvitskap: måte som eit ord blir bøygd (3;
    system av dei formene eit ord kan få når det blir bøygd;
    Døme
    • øve på bøying av sterke verb

ordbøying

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å bøye eit ord grammatisk;
måte eit ord blir bøygd på;
jamfør bøying (3)