Avansert søk

621 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

akkumulator

substantiv hankjønn

Uttale

akumulaˊtor, i fleirtal akumulaˊtorer eller  akumulatoˊrer

Opphav

fra latin; jamfør akkumulere

Betydning og bruk

apparat (1) til å samle opp energi som en senere kan ta ut

Nynorskordboka 620 oppslagsord

fleirtal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. største delen av ei samling eller gruppe;
    mengd som utgjer meir enn halvparten;
    Døme
    • vere i fleirtal;
    • få fleirtal i Stortinget;
    • ha fleirtalet på si side;
    • fleirtalet meiner …
  2. i grammatikk: ordform som viser at det er tale om fleire enn éin;
    til skilnad frå eintal og total (2, 2)
    Døme
    • ordet står i fleirtal;
    • ‘gutar’ er ubunden form fleirtal av ‘gut’

Faste uttrykk

tidom

adverb

Opphav

opphavleg dativ fleirtal av tid (1; jamfør stundom

Tyding og bruk

tidend

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíðendi n fleirtal

Tyding og bruk

noko (nytt) ein får vite;
melding, bod;
nytt, nyhende
Døme
  • han kom med ei god tidend;
  • avisa Firda Tidend

vadestøvel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mest i fleirtal: støvlar med skaft som går opp i skrevet
Døme
  • vadestøvlane er praktiske til elvefiske

tele 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fleirtal þilir

Tyding og bruk

person frå Telemark;

tøle

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som tol (2

Tyding og bruk

oftast i fleirtal: utstyr, saker, småting;
Døme
  • pakke saman tølene sine;
  • ta tølene sine og gå;
  • eg skal sjå etter i tølene mine

vesentleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk eller tysk

Tyding og bruk

  1. som har stor betydning;
    viktig
    Døme
    • ei vesentleg årsak til ulykka;
    • vesentlege endringar i planane;
    • kva vi kan er mykje vesentlegare enn kva vi vil;
    • dei fekk fleirtal for dei vesentlegaste punkta i forslaget
  2. svært stor;
    størsteparten
    Døme
    • ein vesentleg del av kostnaden
  3. brukt som adverb: for det meste;
    Døme
    • sludd- og snøbyer, vesentleg på kysten
  4. brukt som gradsadverb: i høg grad;
    Døme
    • inntektene blir vesentleg større i år

Faste uttrykk

  • i alt vesentleg/i det vesentlege
    i hovudsaka;
    stort sett

deira 2

determinativ possessiv

Tyding og bruk

personleg pronomen 3. person fleirtal, genitivform:; sjå dei (1

dei 2

pronomen

Opphav

av dei (2

Tyding og bruk

  1. 3. person, fleirtal av han, ho (2, det (1
    Døme
    • dei er heime begge to;
    • såg du dei?
    • Liv, Knut og barna deira;
    • boka er deira
  2. ubunde pronomen: ein (1, 1), folk
    Døme
    • dei seier så mangt

de 1, dokker

pronomen

Uttale

de eller  di

Opphav

norrønt þér, ér og þit, it ‘de (to)’, dativ og akkusativ þykkr, ykkr ‘dykk to’, genitiv ykkar ‘dykkar to’

Tyding og bruk

  1. 2. person fleirtal, brukt som fleirtal av du i vanleg tiltale til fleire
    Døme
    • har de fått med dykk alle tinga dykkar?
    • kjære dykk!
    • no må de gje dykk!
  2. i høfleg tiltale til ein eller fleire (skrive med stor førebokstav):
    Døme
    • greier De Dykk sjølv (til ein) el. sjølv(e) (til fleire)?