Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
631 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
akkumulator
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
akumulaˊtor
,
i fleirtal
akumulaˊtorer
eller
akumulatoˊrer
Opphav
fra
latin
;
jamfør
akkumulere
Betydning og bruk
apparat
(1)
til å samle opp energi som en senere kan ta ut
Artikkelside
Nynorskordboka
630
oppslagsord
fleirtal
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
største delen av ei samling
eller
gruppe
;
mengd som utgjer meir enn halvparten
;
majoritet
Døme
vere i fleirtal
;
få fleirtal i Stortinget
;
ha fleirtalet på si side
;
fleirtalet meiner …
i
grammatikk
: ordform som viser at det er tale om fleire enn éin
;
pluralis
;
til skilnad frå
eintal
og
total
(
2
II
, 2)
Døme
ordet står i fleirtal
;
‘gutar’ er ubunden form fleirtal av ‘gut’
Faste uttrykk
absolutt fleirtal
over halvparten av røystene blant dei som har røysterett i eit val
;
til skilnad frå
kvalifisert fleirtal
og
simpelt fleirtal
det store fleirtalet
folk flest
kvalifisert fleirtal
fleirtal etter vedtekne reglar, oftast
⅔
fleirtal
;
til skilnad frå
absolutt fleirtal
og
simpelt fleirtal
simpelt fleirtal
fleirtal av røyster utan omsyn til det samla talet på røyster
;
til skilnad frå
absolutt fleirtal
og
kvalifisert fleirtal
vanleg fleirtal
fleirtal med over halvparten av dei røystene som er gjevne
Artikkelside
ulik
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
úlíkr
Tyding og bruk
ikkje lik
;
som skil seg frå
;
annleis (enn), forskjellig (frå)
Døme
ho er ulik mor si
;
dette er ulikt deg
–
ikkje typisk for deg
;
eit tal ulikt null
uhøveleg
;
usømeleg
Døme
gjere noko ulikt
–
fare stygt åt
usannsynleg
,
urimeleg
Døme
() likt og ulikt
–
(gjette på, snakke om) alt slag, laust og fast, viktig og uviktig
veik
(
2
II)
;
sjukleg
Døme
kjenne seg ulik
i
fleirtal
:
nokre
,
fleire
,
ymse
, forskjellige
Døme
prøve ulike måtar
;
i ulike land
Artikkelside
apostelhest
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
apostel
Tyding og bruk
i fleirtal:
føtene
(
1
I)
(av di Jesu apostlar gjekk til beins frå stad til stad)
Døme
ty til apostelhestane for å kome heim
Artikkelside
tvenn
,
tvinn
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
tvennr, tvinnr
;
samanheng
med
tvi-
Tyding og bruk
dobbel
;
særleg
i
fleirtal
:
to
(
3
III)
Døme
gjere noko
tvenne
gonger
el.
gongene
;
det tok seg opp att
tvenne
vender
el.
vendene
–
to gonger
Artikkelside
stoffnamn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
namn på
stoff
(1)
eller masse
Døme
stoffnamn som ‘sukker’ og ‘snø’ er sjeldan brukte i fleirtal
Artikkelside
tumult
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
av
tumere
‘svulme, fyke opp (i sinne)'
Tyding og bruk
særleg
i
fleirtal
: oppstyr, bråk, opptøyar
Døme
det kom til tumultar under streiken
Artikkelside
tumor
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
tum´or, i
fleirtal
tu´morar
eller
tumoˊrar
Opphav
av
latin
tumere
‘svulme’
Tyding og bruk
i
medisin
:
svulst
i
medisin
: oppsvulming, opphovning,
heving
Artikkelside
tullfakte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
fleirtal
: toskete framferd
Døme
slutt med desse tullfaktene!
Artikkelside
subsidie
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
subsidium
‘hjelp, bistand’
Tyding og bruk
særleg i fleirtal: pengehjelp, stønad, tilskot (særleg om det å bruke statsmidlar til å halde kostnadene nede)
Døme
bøndene fekk subsidiar
Artikkelside
syn
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sýn
;
same opphav som
sjon
Tyding og bruk
evne til å sjå
;
synssans
Døme
ha godt syn
;
dimmast på synet
det å sjå, få auge på
Døme
ved synet av noko
;
få syn for segn
–
få sjå sjølv at noko verkeleg er slik ein har høyrt
;
for syns skuld
–
på liksom
noko som ein ser
;
openberring
Døme
det var eit trist syn
;
det var eit syn eg seint vil gløyme
noko særs
eller
merkeleg å sjå
;
vedunder
ho var så ven at det var eit syn
særleg
femininum: noko som viser seg for det indre auget
;
openberring
,
visjon
store syner openberra seg for henne
berre femininum
fleirtal
:
sanseville
,
synkverving
,
hallusinasjon
sjå syner
auge
(
1
I)
;
andlet
,
fjes
,
åsyn
Døme
få sola midt i synet
;
sjå beint i synet på ein
;
seie det beint i synet på ein
oppfatning
,
synsmåte
Døme
ha eit anna syn på saka
høve til å sjå,
sikt
(
2
II
, 1)
Døme
det var godt syn i dag
høve i det heile
eg ser (meg) ikkje syn med
el.
på å gjere det
Artikkelside
1
2
3
…
63
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
63
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100