Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
24 treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
færre
determinativ
kvantor
Opphav
komparativ av
få
(
1
I)
,
jamfør
også
færrest
Betydning og bruk
som det er mindre av
Eksempel
det blir færre og færre håndverkere
brukt som substantiv:
færre søker om å få reise
Artikkelside
oksidasjonstall
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tall på hvor mange flere eller færre
elektroner
et
atom
(1)
har i en kjemisk forbindelse sammenlignet med når det opptrer alene
Artikkelside
mindre
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
minni
,
komparativ av
liten
;
jamfør
minst
Betydning og bruk
ikke så stor (som)
Eksempel
han er
mindre
enn jeg
;
har du et nummer
mindre
?
om barn: yngre
Eksempel
hun passet de mindre søsknene
heller liten i omfang eller størrelse
Eksempel
en mindre pengesum
;
en mindre by
færre
Eksempel
mindre enn ti elever
brukt som adverb: i svakere grad
;
ikke så mye (som)
Eksempel
bli
mindre
og
mindre
interessert
;
dess mer en strever, dess mindre tilfreds blir en
brukt som
substantiv
: ganske liten mengde
Eksempel
vi har
mindre
å gjøre enn før
;
en kan bli sint for
mindre
Faste uttrykk
ikke desto mindre
til tross for det
mer eller mindre
i varierende grad
;
nokså
mer eller mindre tilfeldig
;
han er
mer
eller mindre gal
mindre kan ikke gjøre det
såpass må til
han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det
Artikkelside
løse
,
løyse
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leysa
, av
lauss
‘løs’
Betydning og bruk
gjøre løs fra et feste
Eksempel
løse
en båt
;
han løser hunden fra båndet
gjøre fri fra forpliktelse, tvang
eller lignende
Eksempel
bli løst fra forpliktelsene sine
;
løse
noen ut av en vanskelig situasjon
gjøre løsere
eller
romsligere
;
åpne, løsne
Eksempel
løse
en knute
;
han løste på snippen
;
hun løser grepet
gi fritt løp
;
fyre av
Eksempel
løse
ild
;
de løste skudd
blande et stoff i væske så det dannes en enhetlig blanding
;
jamfør
løse opp
(1)
Eksempel
løse
en tablett i vann
finne svar eller forklaring på
Eksempel
løse
gåter
;
løse
kryssord
;
løse
en ligning
greie opp i
;
ordne
Eksempel
løse
et praktisk problem
skaffe seg ved å betale for
;
kjøpe
Eksempel
løse
billett
;
stadig færre løser fiskekort i Oslomarka
Faste uttrykk
løse av
komme i stedet for
;
ta over etter
;
avløse
(1)
dagskiftet
løser
av nattskiftet klokka sju
løse inn
betale for å få igjen et verdipapir, et pant
eller lignende
løse
inn klokka hos pantelåneren
løse opp
få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
løse opp tablettene i vann
få til å dele seg opp i mindre enheter
politiet løste opp folkemengden
gjøre mer avslappet
hun løser opp stemningen med en morsom tale
løse seg opp
om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
sukkeret løste seg opp
smuldre opp
;
bli borte
tåken
løser
seg opp
;
køen har løst seg opp
løse seg
om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
sukker
løser
seg i varmt vann
om konflikt, problem
eller lignende
: bli fjernet eller gå i orden
konflikten løste seg
løse ut
betale en medeier for å overta vedkommendes part
han løste ut søsknene da faren døde
sette i gang
;
utløse
(1)
løse ut et snøskred
;
lekkasjen løste ut alarmen
Artikkelside
få
1
I
determinativ
kvantor
Opphav
norrønt
fár
Betydning og bruk
som det ikke er mange av
;
jamfør
færre
og
færrest
Eksempel
han er en mann av få ord
;
det var få biter igjen
brukt som substantiv:
bare noen få kom i mål
;
en ordning for de få
Artikkelside
færrest
determinativ
kvantor
Opphav
superlativ av
få
(
1
I)
,
jamfør
også
færre
Betydning og bruk
som det er minst av
Eksempel
dette er skolen med færrest søkere
;
de færreste forsøkene
brukt som substantiv:
dette er noe de færreste vet
Artikkelside
kontor
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
fransk
,
av
latin
computare
;
se
konto
Betydning og bruk
lokale for administrasjon, planlegging, forskning eller lignende
Eksempel
han jobber på
kontor
;
FNs kontor i Wien
;
færre politifolk skal sitte på kontor og administrere
som etterledd i ord som
hovedkontor
arbeidsrom, innredet blant annet med kontorpult og kontorstol, for én person
Eksempel
ha eget
kontor
;
bli kalt inn på sjefens
kontor
som etterledd i ord som
cellekontor
hjemmekontor
avdeling i departement
eller
annen større offentlig institusjon
;
jamfør
regjeringskontor
Eksempel
statsministerens kontor
brukt som etterledd i sammensetninger: lokale for tjenesteytende virksomhet
i ord som
billettkontor
postkontor
turistkontor
Artikkelside
hovedyrke
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
viktigste, primære
yrke
(
2
II
, 1)
;
til forskjell fra
biarbeid
Eksempel
det er færre som har fiske som sitt hovedyrke
Artikkelside
tynne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þynna
Betydning og bruk
gjøre tynn(ere)
Eksempel
det
tynnes
(ut) blant de gamle i bygda
–
det blir færre av dem
;
tynne
(ut) håret
;
tynne
(ut) skogen
;
vi
tynner
(ut) malingen med terpentin
Artikkelside
underbemannet
,
underbemanna
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har færre folk enn påkrevd
eller
påbudt
Eksempel
avdelingen er sterkt
underbemannet
Artikkelside
Nynorskordboka
12
oppslagsord
færre
determinativ
kvantor
Opphav
komparativ av
få
(
1
I)
,
jamfør
òg
færrast
Tyding og bruk
som det er mindre av
Døme
det blir færre og færre handverkarar
brukt som substantiv:
færre har søkt om stipend i år
Artikkelside
få
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
fár
Tyding og bruk
som finst berre i lite tal
;
ikkje mange
Døme
ein mann av få ord
;
det blir færre og færre bønder
;
dette huset har færrast rom
brukt som
substantiv
ho er snill som få
;
ei ordning for dei få
;
dei færraste har høyrt om dette
Artikkelside
oksidasjonstal
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tal på kor mange fleire eller færre
elektron
eit
atom
(1)
har i ei kjemisk sambinding samanlikna med når det opptrer aleine
Artikkelside
fristil
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
tyding
2 av
engelsk
freestyle
;
av
fri
(
2
II)
Tyding og bruk
skulestil
som ikkje er bunden til ein viss tekst
samnemning for disiplinar innan idrett med færre reglar og meir valfridom enn i liknande disiplinar, til dømes innan skisport, symjing og bryting
Døme
løparar som kan hevde seg på 15 kilometer fristil
;
bryting i fristil
Artikkelside
langreist
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har reist eller er frakta lang veg
;
til skilnad frå
kortreist
Døme
langreist mat
;
kjøpe færre langreiste varer
Artikkelside
elgvald
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
område der det er tillate å skyte (eit gjeve antal)
elg
;
jamfør
vald
(
2
II
, 2)
Døme
det kan bli færre elgvald å dele ut framover
Artikkelside
mindre
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
minni
;
komparativ av
liten
Tyding og bruk
ikkje så stor (som)
Døme
han er mindre enn eg
;
denne buksa er eit nummer mindre
om barn: yngre
Døme
ho passa dei mindra syskena
nokså liten i omfang eller storleik
Døme
ein mindre sørlandsby
;
ein mindre pengesum
færre
Døme
mindre enn ti elevar
brukt som
adverb
: i svakare grad
;
ikkje så mykje (som)
Døme
vi har mindre å gjere enn før
;
bli mindre og mindre interessert
;
maten var mindre god
;
dess mindre vi kjøper, dess mindre kastar vi
brukt som substantiv: ganske lita mengd
Døme
ein kan bli arg for mindre
Faste uttrykk
ikkje desto mindre
trass i det
meir eller mindre
i varierande grad
;
nokså
meir eller mindre tilfeldig
mindre kan ikkje gjere det
det er nok
;
det greier seg
det var sølv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
Artikkelside
klassedeling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
oppdeling i klasser eller grupper
Døme
meir klassedeling gjev færre elevar pr. lærar
;
klassedeling om bord i fly
skilje i rettar og kår mellom samfunnsklasser
Døme
klassedelinga i det amerikanske samfunnet
Artikkelside
færrast
determinativ
kvantor
Opphav
superlativ av
få
(
1
I)
,
jamfør
òg
færre
Tyding og bruk
som det er minst av
Døme
partiet med færrast medlemer
;
dei færraste elevane stryk på denne prøva
brukt som substantiv:
dei færraste kjenner denne songen
Artikkelside
hovudyrke
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
viktigaste, primære
yrke
(
2
II
, 1)
;
til skilnad frå
attåtarbeid
Døme
stadig færre har fiske som hovudyrket sitt
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100