Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

fåkunnig

adjektiv

Opphav

norrønt fákunnigr

Betydning og bruk

som kan eller vet lite;

uvitende, uopplyst

Nynorskordboka 2 oppslagsord

fåkunnig

adjektiv

Opphav

norrønt fákunnigr

Tyding og bruk

som veit eller kan lite;

uvitande, uopplyst, vankunnig

fåkunne

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør kunne (

Tyding og bruk

det å vere fåkunnig;

mangel på kunnskap

Døme

fåkunna er stor på dette feltet