Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

drøse

verb

Betydning og bruk

prate om løst og fast;
småprate
Eksempel
- sitte på kafeen og drøse;
- drøse med gamle kjente
fortelle skrøner (1
Eksempel
- drøse om gamle dager;
- nå må du ikke drøse!

drøs

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt drǿsa femininum; av drøse

Betydning og bruk

samtale (1, prat (1)
Eksempel
- komme i drøs med noen;
- ta seg tid til litt drøs
prat (2), snakk;
sladder
Eksempel
- drøs på bygda;
- drøset går på kafeen

Nynorskordboka 7 oppslagsord

drøse 2

drøsa

verb

Tyding og bruk

prate om laust og fast;
småprate, skravle (2
Døme
- sitje og drøse;
- drøse over ein kopp kaffi
fortelje skrøner (1
Døme
- la dei berre drøse

drøse 3

drøsa

verb

Opphav

truleg påverka av lågtysk drösen ‘vere sein, sløv’

Tyding og bruk

drøse 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt drǿsa; samanheng med islandsk drasa ‘prat’

Tyding og bruk

Døme

føre drøser

pratsam

adjektiv

Tyding og bruk

fæl til å prate, drøse, røde, svalle;

pratesjuk, taletrengd

prate

prata

verb

kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

samtale uformelt;
drøse (2, svalle (2, røde (4, snakke
Døme
- prate om gamle dagar;
- prate politikk
vrøvle, vase (3, tøve
Døme
- prate noko bort;
- prate tull

drøs

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt drǿsa femininum; av drøse (

Tyding og bruk

samtale (1, prat (1)
Døme
- kome i drøs med kollegaen;
- drøset gjekk rundt borda
prat (2), snakk;
sladder
Døme
- få med seg drøset om dei nye naboane

drose 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med drøse (

Tyding og bruk

skrøne (, drøse (