Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
4 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
dominant
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
dominant
(
1
I)
Betydning og bruk
som har overtaket
;
dominerende
(1)
Eksempel
moren er dominant og kravstor
om arveanlegg: som er mest framtredende
;
dominerende
(3)
;
motsatt
recessiv
Faste uttrykk
dominant gen
arveanlegg som framkaller en egenskap fullt ut, så sant det er til stede
Artikkelside
dominant
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
opprinnelig fra
latin
;
i
betydning
2 av
fransk
(
note
)
dominante
Betydning og bruk
noe eller noen som
dominerer
Eksempel
han er dominanten i forholdet
femte tone i den
diatoniske
skalaen
;
treklang med femte tone som grunntone
Artikkelside
Nynorskordboka
2
oppslagsord
dominant
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
same opphav som
dominant
(
1
I)
Tyding og bruk
som har overtaket
;
dominerande
(1)
Døme
underkaste seg ein dominant mann
om arveanlegg: som trer tydlegast fram
;
dominerande
(3)
;
motsett
recessiv
Faste uttrykk
dominant gen
arveanlegg som framkallar ein eigenskap fullt ut, så sant det er til stades
Artikkelside
dominant
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
opphavleg frå
latin
;
i
tyding
2 av
fransk
(
note
)
dominante
Tyding og bruk
noko eller nokon som
dominerer
Døme
den politiske dominanten
femte tone i den
diatoniske
skalaen
;
treklang med den femte tonen som grunntone
Artikkelside