Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

diksjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin dicere ‘si’

Betydning og bruk

måte å framsi eller foredra noe på;
(tydelig eller utydelig) uttale
Eksempel
  • tydelig diksjon;
  • snakke med god diksjon;
  • ha dårlig diksjon

foredrag

substantiv intetkjønn

Opphav

av tysk vortragen, opprinnelig ‘bære fram’

Betydning og bruk

  1. det å foredra (1);
    framføringsmåte, diksjon
    Eksempel
    • sangeren la følelse i foredraget
  2. muntlig framstilling av et visst emne;
    Eksempel
    • holde foredrag om norsk malerkunst;
    • et interessant foredrag;
    • foredraget varer en time

Nynorskordboka 2 oppslagsord

diksjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin dicere ‘seie’

Tyding og bruk

måte å seie fram replikkar, songtekstar eller liknande;
(tydeleg eller utydeleg) uttale
Døme
  • tydeleg diksjon;
  • tale med god diksjon;
  • ha dårleg diksjon

framtoning 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

måte ein person framtrer på;
utsjånad, ytre preg
Døme
  • ho har roleg diksjon og framtoning som heng i eitt med dette