Avansert søk

27 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

betale

verb

Uttale

betaˊle

Opphav

av lavtysk betalen, av talen ‘telle, betale’

Betydning og bruk

  1. gi ut penger for noe en skylder eller kjøper;
    lønne, gjøre opp
    Eksempel
    • betale for seg;
    • betale husleie;
    • bli dømt til å betale erstatning;
    • betale for middagen;
    • betale skatt;
    • betale med kort;
    • ta seg godt betalt
  2. i overført betydning: svi, bøte for;
    Eksempel
    • dette skal du få betale dyrt for

Faste uttrykk

  • betale prisen
    få lide for;
    svi (1, 3) for
    • barnefamiliene må betale prisen for lav barnehagedekning;
    • miljøet betaler prisen for videre utvinning
  • betale seg
    lønne seg, svare seg
    • investeringen betaler seg i lengden;
    • ymdykhet betaler seg

sølv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt silfr, sylfr

Betydning og bruk

  1. edelt og glinsende hvitt, metallisk grunnstoff med atomnummer 47;
    kjemisk symbol Ag
    Eksempel
    • rent sølv
  2. legering (2) av sølv (1) og annet metall som brukes til å lage ulike gjenstander
    Eksempel
    • bestikk i sølv
  3. gjenstand i sølv (2)
    Eksempel
    • jeg arvet sølvet etter en gammel tante
  4. nest beste prestasjon
    Eksempel
    • nordmennene tok sølv og en fjerdeplass
  5. som eldre forhold: betalingsmiddel;
    rikdom, penger
    Eksempel
    • stormannen hadde mye sølv;
    • hun betalte fire lodd sølv
  6. farge som ligner sølv (1);
    hvitaktig, glinsende farge
    Eksempel
    • en bil i svart og sølv;
    • månen skinte som sølv

Faste uttrykk

  • havets sølv
  • tale er sølv, men taushet er gull
    det er ofte bedre å tie enn å si noe

ikke et øre

Betydning og bruk

ingen betaling;
ingenting;
Se: øre
Eksempel
  • jeg betalte ikke et øre;
  • vi eide ikke et øre

selvbetjent, sjølbetjent

adjektiv

Betydning og bruk

som en betjener selv;
som ikke har ansatte som hjelper en
Eksempel
  • vi betalte varene i en selvbetjent kasse;
  • de bodde på en selvbetjent turisthytte

øre 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt eyrir, flertall aurar; fra latin aureus ‘gullmynt’, av aurum ‘gull’

Betydning og bruk

  1. myntenhet verdt 1/100 krone
    Eksempel
    • i 1972 kostet en liter bensin en krone og femti øre
  2. om eldre forhold: nordisk vekt- og myntenhet, om lag 25 g, verdt ⅛ mark
  3. brukt som etterledd: gods, eiendom;
    i ord som løsøre og skattøre

Faste uttrykk

  • ikke et øre
    ingen betaling;
    ingenting
    • jeg betalte ikke et øre;
    • vi eide ikke et øre
  • ikke verdt fem øre
    uten verdi
    • avtalen er ikke verdt fem øre;
    • det er ikke verdt fem øre
  • på øret
    nøyaktig
    • det stemmer på øret

giro

substantiv hankjønn

Uttale

sjiˊro

Opphav

fra italiensk; fra gresk ‘krets’

Betydning og bruk

  1. overføring av penger fra én konto til en annen
    Eksempel
    • vil du betale med giro eller kontant?
  2. kortform for giroblankett
    Eksempel
    • hun betalte regningen med giro

fullgård

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: gård som betalte full skatt

junior 1

substantiv hankjønn

Opphav

av junior (2

Betydning og bruk

  1. (klasse for) yngre idrettsutøver
    Eksempel
    • han er junior ennå;
    • vinne NM for juniorer;
    • stille i junior
  2. i ubestemt form entall: den yngste av to mannlige familiemedlemmer;
    sønn i huset
    Eksempel
    • jeg traff bare junior hjemme
  3. yngre eller uerfaren person på en arbeidsplass eller lignende
    Eksempel
    • bedriften betalte sine juniorer godt

cash 2

adjektiv

Uttale

kæsj

Opphav

av cash (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • cash betaling
  • som adverb
    • han betalte cash

frilanser, frilans 1

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk freelance ‘fri lanse’, opprinnelig om en ridder eller leiesoldat som tjente den som betalte best

Betydning og bruk

person (for eksempel journalist, skuespiller, fotograf) som ikke er fast tilknyttet noen virksomhet, men tar oppdrag på fri basis
Eksempel
  • arbeide som frilanser i en lokalavis;
  • frilansere som går fra oppdrag til oppdrag

Nynorskordboka 16 oppslagsord

betale

betala

verb
kløyvd infinitiv: betala

Uttale

betaˊle

Opphav

av lågtysk betalen, av talen ‘telje, betale’

Tyding og bruk

  1. gje ut (pengar eller anna bytemiddel) i vederlag for noko ein skuldar eller kjøper;
    gjere opp, greie;
    punge ut med;
    Døme
    • betale for seg;
    • betale 1000 kr for dressen;
    • betale varene;
    • betale skatt;
    • betale med kort;
    • bli dømd til å betale erstatning;
    • betale for arbeidet;
    • jobben var dårleg betalt;
    • ta seg godt betalt
  2. i overført tyding: bøte, svi (for);
    Døme
    • få betale dyrt for tankeløysa si;
    • miljøet må betale prisen for forureininga

Faste uttrykk

  • betale prisen
    lide (2, 1) for;
    få svi
    • miljøet må betale prisen for forureininga;
    • dei fattigaste må betale prisen
  • betale seg
    løne seg; vere umaken verd
    • det betaler seg i lengda;
    • audmykt betaler seg

avlatspengar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pengar som blir betalte for å få avlat (1)

sølv, sylv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt silfr, sylfr

Tyding og bruk

  1. edelt og glinsande kvitt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 47;
    kjemisk symbol Ag
    Døme
    • reint sølv
  2. legering (2) av sølv (1) og anna metall nytta til å lage ulike gjenstandar
    Døme
    • ei mugge i sølv
  3. gjenstand i sølv (2)
    Døme
    • sølv er populært hos antikvitetshandlarane
  4. nest beste prestasjon
    Døme
    • ho fekk sølv i NM
  5. om eldre forhold: betalingsmiddel;
    rikdom, pengar
    Døme
    • han betalte tre lodd sølv
  6. farge som liknar sølv (1);
    kvitleg, glinsande farge
    Døme
    • ein sykkel i blått og sølv;
    • månen skein som sølv

Faste uttrykk

  • havets sølv
  • tale er sølv, men tagnad er gull
    det er ofte betre å teie enn å seie noko

disponibel inntekt

Tyding og bruk

inntekt ein har til rådvelde når skattar og faste utgifter er betalte;
Døme
  • folk flest vil få høgare disponibel inntekt

part

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt partr; av latin pars ‘del’

Tyding og bruk

  1. del av ein heilskap
    Døme
    • alle betalte sin part
  2. person eller gruppe i høve til andre, til dømes i ein konflikt
    Døme
    • ein av partane blir garantert ikkje nøgd
  3. Døme
    • ha part i ein båt

Faste uttrykk

  • for sin part
    på eigne vegner
    • eg for min part hadde slutta å kvi meg
  • part i saka
    person eller gruppe som har personlege interesser i ei sak

gjengjeld

substantiv hokjønn

Opphav

av dansk gengæld, opphavleg med tyding ‘tibakebetaling’

Tyding og bruk

handling som er ei reaksjon på ei anna handling, ofte av same slaget som denne
Døme
  • det var tid for å gjere gjengjeld;
  • kva skal du gjere i gjengjeld?

Faste uttrykk

  • til gjengjeld
    1. som motyting
      • han betalte ikkje leige, men til gjengjeld heldt han huset i orden
    2. på den andre sida, derimot, i staden
      • ho arbeider ikkje fort, men til gjengjeld er ho nøyaktig

disponibel

adjektiv

Opphav

av disponere

Tyding og bruk

som er til disposisjon (2);
som er til rådvelde;
som er ledig (3)
Døme
  • kundane får mindre disponibelt på konto;
  • alt disponibelt mannskap er ute;
  • vere disponibel for oppdrag;
  • desse midlane vil bli disponible frå i morgon

Faste uttrykk

  • disponibel inntekt
    inntekt ein har til rådevelde når skattar og faste utgifter er betalte
    • folk flest vil få høgare disponibel inntekt

biff 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk beef

Tyding og bruk

  1. skive av (okse)kjøt, raskt bruna
    Døme
    • ein møyr biff;
    • biff med lauk
  2. matrett som liknar biff (1, 1)
    Døme
    • biff à la Lindstrøm

Faste uttrykk

  • fikse/ordne/klare biffen
    overvinne vanskane;
    greie å utføre ei vanskeleg oppgåve
    • banksjefen fiksa biffen og betalte ut pengane;
    • dei ordna den biffen òg

skatteetat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

offentleg etat med ansvar for at skattar og avgifter blir betalte
Døme
  • ein effektiv skatteetat;
  • vere tilsett i Skatteetaten

til gjengjeld

Tyding og bruk

Sjå: gjengjeld
  1. som motyting
    Døme
    • han betalte ikkje leige, men til gjengjeld heldt han huset i orden
  2. på den andre sida, derimot, i staden
    Døme
    • ho arbeider ikkje fort, men til gjengjeld er ho nøyaktig