Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
3 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
akseptere
verb
Vis bøyning
Uttale
aksepteˊre
Opphav
av
latin
acceptare
‘godkjenne’
;
jamfør
aksept
Betydning og bruk
gå med på
;
godkjenne
;
godta
Eksempel
akseptere
vilkårene
;
akseptere
et tilbud
;
en ordning som alle parter kan
akseptere
;
akseptere
sin skjebne
;
ikke bli akseptert av klassekameratene
skrive navnet sitt på en
veksel
(1)
og dermed binde seg til å betale
Eksempel
nekte å
akseptere
vekselen
Artikkelside
aksept
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
aksepˊt
Opphav
av
latin
acceptum
,
perfektum partisipp
av
accipere
‘ta imot; godkjenne’
Betydning og bruk
godtaking (av tilbud, forslag, tilstand
eller lignende
)
Eksempel
gi sin aksept
;
få aksept for forslaget
påskrift på
veksel
(1)
som binder påskriveren til å betale på forfallsdagen
Eksempel
nekte aksept
akseptert
veksel
(1)
Artikkelside
Nynorskordboka
1
oppslagsord
akseptere
akseptera
verb
Vis bøying
Uttale
aksepteˊre
Opphav
av
latin
acceptare
‘godkjenne’
;
jamfør
aksept
Tyding og bruk
gå med på
;
godkjenne
;
godta
Døme
akseptere krava
;
akseptere eit tilbod
;
akseptere lagnaden sin
;
ikkje bli akseptert på den nye staden
med namnepåskrift binde seg til å betale ein
veksel
(1)
Døme
nekte å
akseptere
vekselen
Artikkelside