Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
60 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

televerk

substantiv intetkjønn

Opphav

fra svensk, av verk (2

Betydning og bruk

(statlig) foretak som bygger og driver anlegg for telekommunikasjon og yter teletjenester;
i Norge: under navnet Televerket 1969–1994
Eksempel
  • de nordiske televerkene;
  • i Norge ble Televerket til Telenor i 1994
Artikkelside

stabskompani

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kompani i en bataljon eller annen høyere enhet som yter tjenester av ulikt slag for de andre kompaniene i bataljonen
Artikkelside

åleglatt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. glatt som en ål;
    Eksempel
    • åleglatte steiner
  2. i overført betydning: sleip (3), slesk (2;
    Eksempel
    • en åleglatt selger
  3. i overført betydning: som ikke yter motstand;
    Eksempel
    • låtene er åleglatte
Artikkelside

motorkraft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

drivkraft som en motor yter
Eksempel
  • miste motorkraften;
  • båten hadde for svak motorkraft i store bølger
Artikkelside

omsorgsyrke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

yrke der en yter pleie og hjelp til omsorgstrengende;
Artikkelside

serviceinstitusjon, sørvisinstitusjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

institusjon som yter kundeservice
Eksempel
  • offentlige serviceinstitusjoner
Artikkelside

konsulattjeneste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tjeneste som et konsulat (2) yter
Artikkelside

garantiinstitutt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

offentlig institutt som yter statlig garanti (2)
Artikkelside

finansieringsselskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

foretak som yter kreditter til næringsliv og forbrukere
Artikkelside

dragkraft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kraft hos maskin som drar;
Eksempel
  • elbilen yter 180 Nm i dragkraft
Artikkelside

Nynorskordboka 30 oppslagsord

omsorgsyrke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

yrke der ein yter pleie og hjelp til omsorgstrengande;
Artikkelside

rettferdsvederlag

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter bokmål billighetserstatning

Tyding og bruk

i jus: vederlag som Stortinget yter til folk som det offentlege har gjort urett mot
Artikkelside

stadleg

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til på ein stad;
Døme
  • staten yter ein sum som svarer til det stadlege tilskotet
Artikkelside

televerk

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå svensk; av verk (2

Tyding og bruk

(statleg) føretak som byggjer og driv anlegg for telekommunikasjon og yter teletenester;
i Noreg: under namnet Televerket 1969–1994
Døme
  • det svenske televerket;
  • i Noreg vart namnet Telegrafverket i 1969 endra til Televerket
Artikkelside

stabskompani

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kompani i ein bataljon eller ei høgare eining som yter tenester av ymse slag for dei andre kompania i bataljonen
Artikkelside

yte 2

yta

verb

Opphav

norrønt ýta ‘skuve, setje ut’; av ut

Tyding og bruk

  1. la nokon få;
    gje, betale
    Døme
    • yte nokon rettferd;
    • yte tenester;
    • yte lån;
    • yte hjelp;
    • yte skatt
  2. prestere, klare, utføre
    Døme
    • yte sitt beste i konkurransen;
    • han hadde ytt godt arbeid i laget;
    • motoren yter 70 hk
  3. skuve, støyte
    Døme
    • yte på seg;
    • han ytte seg fram med to stavar;
    • han vart ytt av krakken
  4. la gå frå seg;
    avhende, selje
    Døme
    • yte frå seg garden;
    • har ein noko å yte, er det mest ingen ting å få for det

Faste uttrykk

  • yte seg med
    kvitte seg med
    • han måtte yte seg med dyra etter han vart kleinhelsa
  • ytt som bytt
    hipp som happ
Artikkelside

rettferd

substantiv hokjønn

Opphav

av rettferdig

Tyding og bruk

det å vere rettferdig;
Døme
  • kampen for sosial rettferd

Faste uttrykk

  • yte full rettferd
    gjere rett (2, 3) og skil (2 mot
    • det er uråd å yte alle full rettferd;
    • foto yter ikkje utsikta full rettferd
Artikkelside

åleglatt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. glatt som ein ål
    Døme
    • åleglatte steinar
  2. i overført tyding: sleip (2, 3), sleisk (2;
    Døme
    • den åleglatte og smørblide politikaren
  3. i overført tyding: som ikkje yter motstand;
    Døme
    • åleglatt litteratur
Artikkelside

yte full rettferd

Tyding og bruk

Sjå: rettferd
Døme
  • det er uråd å yte alle full rettferd;
  • foto yter ikkje utsikta full rettferd
Artikkelside

bank 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk banque, frå italiensk banca, banco ‘pengevekslardisk’, opphavleg germansk; same opphav som benk

Tyding og bruk

  1. institusjon som tek mot innskot av pengar, gjev lån, driv handel med verdipapir og yter ymse tenester når det gjeld veksling og overføring av pengar og valuta
    Døme
    • setje pengar i banken;
    • sikker som banken
  2. bygning der ein bank (2, 1) held til
    Døme
    • gå i banken
  3. (reserve)lager, opplagsstad
Artikkelside