Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
5 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
vord
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vǫrðr
;
beslektet
med
vare
(
3
III)
Betydning og bruk
gjenferd, spøkelse
;
fylgje
(2)
,
vardøger
,
skytsånd
;
jamfør
gardvord
Eksempel
hvert menneskes
vord
Artikkelside
vardøger
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
vord
Betydning og bruk
i folketro: overnaturlig vesen som følger eller går foran et menneske
;
fylgje
(2)
Artikkelside
Nynorskordboka
3
oppslagsord
vordklor
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
små striper
eller
risp i huda av ukjend årsak (etter eldre folketru laga av ein
vord
(
1
I
, 1)
)
Artikkelside
vord
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vǫrðr
;
truleg
samanheng
med
varde
(
3
III)
og
vare
(
3
III)
Tyding og bruk
overnaturleg vesen som etter folketrua følgjer eit menneske
;
fylgje
(
1
I
, 2)
,
vardøger
,
verjeånd
;
jamfør
gardvord
Døme
kvar manns vord
andletsdrag, utsjånad
;
måte å te seg på
Døme
ho har god vord med seg
Artikkelside
vardøger
,
vardyvle
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
varde
(
3
III)
;
samanheng
med
vord
(
2
II)
Tyding og bruk
i folketru: overnaturleg vesen som følgjer eller går føre eit menneske
;
fylgje
(
1
I
, 2)
,
vord
(
2
II
, 1)
Artikkelside