Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

re 2, reie

verb

Opphav

norrønt reiða; samme opprinnelse som rede (4

Betydning og bruk

gjøre klar, sette i stand;

Faste uttrykk

  • re opp
    ordne sengeklærne i en seng

rei

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt reið ‘ridning, ritt’

Betydning og bruk

ridende følge;
følge av vetter

Nynorskordboka 2 oppslagsord

reie 4

reia

verb

Opphav

norrønt reiða, samanheng med ride; jamfør reie (3

Tyding og bruk

gjere klar, setje i stand;
lage til, stelle til, ordne
Døme
  • reie skinn

Faste uttrykk

  • reie opp
    ordne sengekleda i ei seng
  • reie til
    førebu
    • reie til mat
  • reie ut
    utstyre
    • reie ut skip
  • som ein reier, slik ligg ein
    ein får som fortent

fellmakar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som lagar, reier skinnfellar