Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

rutte

verb

Opphav

fra lavtysk ‘røve, plyndre’; opprinnelig ‘sløse’

Faste uttrykk

ha/få å rutte med
disponere, kunne bruke (ressurser, penger eller lignende)
han har ikke mye å rutte med for tiden;
de vil få mer å rutte med

Nynorskordboka 1 oppslagsord

rutte

rutta

verb

Opphav

gjennom dansk ‘sløse’, frå lågtysk; jamfør rute (

Faste uttrykk

ha/få å rutte med
disponere eller kunne bruke pengar, ressursar, pengar eller liknande
han har ikkje mykje å rutte med for tida;
dei har fått meir å rutte med;
museet fekk ein million ekstra å rutte med