Avansert søk

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

adjektiv

som gjelder eller kjennetegner Orienten;

orientalske språk
1. de fleste språk i Nord-Afrika og Asia
2. tidligere brukt som betegnelse for semittiske språk og nabospråkene i Midtøsten

substantiv hunkjønn eller hankjønn

av gresk historia ‘undersøkelse, viten’

utviklingsgang i tid uten nærmere avgrensning
Eksempel
- jordens historie;
- menneskehetens historie
(vitenskapen om) menneskenes kulturutvikling eller en avgrenset del av den
Eksempel
- landene i Midtøsten har en svært gammel historie;
- være godt inne i Norges eldste historie;
- Bergen bys historie;
- historiens første kvinnelige president
- - bibelhistorie
  - litteraturhistorie
  - lokalhistorie
  - middelalderhistorie
  - slektshistorie
  - språkhistorie
  - verdenshistorie
livsløp, skjebne
Eksempel
- vi fikk høre hele hennes historie
verk, (lære)bok i historie (2)
Eksempel
- skrive Norges historie fra 1814 til 1905
skolefag, studium med historie (2) som emne
Eksempel
- ha tre timer historie i uka;
- studere historie;
- ta mastergrad i historie
mindre fortelling, anekdote, skrøne
Eksempel
- fortelle historier;
- grove historier;
- morsomme historier;
- dikte opp en fæl historie
(pinlig, ubehagelig) hending, opplevelse, sak
Eksempel
- det ble en dyr historie;
- en nydelig historie;
- han har visst vært innblandet i en del småkriminelle historier
- - magehistorie
  - hjertehistorie

gå over i historien
1. bli husket (for noe)
2. ta slutt, være til ende
historiens dom
ettertidens vurdering
historiens skraphaug
sted for feilslått ideologi eller politikk fra tidligere tider
apartheid havnet på historiens skraphaug
skape historie
utrett noe som vil huskes for ettertiden;
skrive historie
skrive historie
utrette noe som vil huskes for ettertiden;
skape historie
være historie
ikke finnes lenger;
være forbi, foreldet eller gammeldags
dette er nå historie

adjektiv

som gjelder både Afrika og Asia

afroasiatiske språk
språkfamilie som omfatter flere språkgrupper i Midtøsten og det nordlige Afrika, blant annet semittisk (1, egyptisk (1, kusjittiske språk og berberspråk

substantiv hankjønn

fred mellom alle land i verden

språkfamilie som omfatter flere språkgrupper i Midtøsten og det nordlige Afrika, blant annet semittisk (, egyptisk (, kusjittiske språk og berberspråk;