Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

monoteisme

substantiv hankjønn

Uttale

monote-isˊme

Opphav

gjennom fransk, fra gresk; jamfør mono- og teisme

Betydning og bruk

tro på en eneste, personlig gud;

til forskjell fra panteisme og polyteisme

Nynorskordboka 2 oppslagsord

monoteist

substantiv hankjønn

Uttale

monote-isˊt

Tyding og bruk

tilhengjar av monoteismen

monoteistisk

adjektiv

Uttale

monote-isˊtisk

Tyding og bruk

som gjeld monoteismen

Døme

islam, kristendomen og jødedomen er monoteistiske religionar