Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
21 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
gnubbe
verb
Vis bøyning
Opphav
påvirket av
knubbe
Betydning og bruk
gni
,
gnu
(
2
II
, 1)
;
knubbe
Eksempel
gnubbe med en svamp
Artikkelside
gnåle
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
gnu
(
2
II)
Betydning og bruk
syte
,
mase
(
2
II
, 2)
Eksempel
gnåle
om penger
gjenta det samme om igjen og om igjen
Eksempel
gnåle
på det samme
;
gnåle
på en visestubb
Artikkelside
gnu
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gnúa
Betydning og bruk
gni
(hardt)
Eksempel
gnu
seg i øynene
;
hun gnikket og gnudde bilen blank
klemme, presse
Eksempel
gnu noe sammen
arbeide jevnt
;
slite
Eksempel
nå er det bare å gnu på
mase
(
2
II
, 2)
,
gnåle
Eksempel
de gnudde alltid på det samme
spinke og spare
;
gnikke
(3)
Eksempel
gnu
sammen penger
Artikkelside
gny
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gnýr
;
beslektet
med
gnu
(
2
II)
Betydning og bruk
støy
,
larm
,
ståk
;
bråk fra folkemengde
Eksempel
høre gnyet fra krigshandlingene
som etterledd i ord som
kampgny
våpengny
intenst mas
;
oppstyr
Eksempel
regjeringskriser med støy og gny
knyst
;
ymt
Eksempel
jeg vil ikke høre et
gny
Artikkelside
gnu
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
Gnu
,
av
afrikaans
ghnoe
;
fra
khoikhoi
Betydning og bruk
stor afrikansk
antilope
med kort, tykk hals, bøyde horn og skrånende rygg
;
Connochaetes
Artikkelside
gnikke
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
gni
Betydning og bruk
gni
Eksempel
gnikke
seg i øynene
;
han pusset og gnikket på bilen
;
gnikke seg mot noe
;
gnikke
og gnu
gni så det kommer en skjærende lyd
Eksempel
gnikke på fiolinen
spinke og spare
Eksempel
hun har gnikket og spart i årevis
Artikkelside
gnugge
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gni
,
gnu
(
2
II
, 1)
;
skubbe bortpå
Eksempel
gnugge vekk flekken
Artikkelside
nugge
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
av
gnu
(
2
II)
Betydning og bruk
gni
,
nappe
,
skubbe
Eksempel
de begynte å
nugge
til hverandre
;
fisken vil ikke bite, den bare
nugger
Artikkelside
Nynorskordboka
13
oppslagsord
gnike
,
gnikke
gnika, gnikka
verb
kløyvd infinitiv:
gnika, gnikka
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gni
Tyding og bruk
gni
Døme
gnike
og skrubbe gryta rein
;
pusse og gnike på sølvtøyet
;
gnike seg mot noko
;
gnike og gnu
gni så det kjem ein skjerande lyd
Døme
gnike
på fela
bale
,
slite
(
2
II)
Døme
gnike
og arbeide
mase
,
gnage
Døme
gnike
og be
spinke og spare
;
vere gjerrig
Døme
gnike
og spare
Artikkelside
gni
,
gnide
gnida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gniða
Tyding og bruk
stryke att og fram på noko med eit visst trykk
;
gnu, polere, massere
Døme
gni
huda inn med krem
;
gni
glaset reint
;
gni
bort flekken
Faste uttrykk
gni det inn
stadig ta opp att noko som er leitt for mottakaren
må du verkeleg gni det inn?
gni seg i auga
ikkje tru det ein ser
gni seg i hendene
vere godt nøgd, særleg
på grunn av
stor vinning
Artikkelside
nugge
nugga
verb
Vis bøying
Opphav
truleg av
gnu
(
2
II)
Tyding og bruk
gni
,
skrape
(
2
II)
Døme
nugge hol på noko
skubbe, puffe lett, nappe (for å gjere einkvan merksam på noko)
;
vere så vidt borti, røre ved
Døme
nugge til sidemannen
;
nugge borti nokon
;
fisken vil ikkje bite, han berre nuggar
drive på smått med noko, pusle
Døme
nugge og arbeide
Artikkelside
gnugge
gnugga
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gni
, gnu
;
skubbe bortpå
Døme
gnugge seg mot veggen
Artikkelside
gnubbe
gnubba
verb
Vis bøying
Opphav
påverka av
knubbe
Tyding og bruk
gni
,
gnu
(
2
II
, 1)
;
knubbe
(1)
Døme
gnubbe seg mot veggen
Artikkelside
gny
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gnýr
;
samanheng
med
gnu
(
2
II)
Tyding og bruk
støy
,
larm
,
ståk
;
bråk frå folkehop
Døme
gnyet frå maskinrommet
;
gnyet frå opptøyane
som etterledd i ord som
kampgny
våpengny
intenst mas
;
oppstyr
Døme
gnyet frå alle krisemøta
;
det vart så mykje gny om saka
knyst
;
ymt
Døme
eg vil ikkje høyre eit gny
Artikkelside
gnåle
gnåla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gnu
(
2
II)
Tyding og bruk
syte
(
2
II)
,
mase
(2)
Døme
gnåle om kor dyr maten er
gjenta det same om att og om att
Døme
gnåle på det same
;
gnåle på ein song
Artikkelside
gnusse
gnussa
verb
Vis bøying
Opphav
av
gnu
(
2
II)
Tyding og bruk
gnisse
Artikkelside
gnaure
gnaura
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gnu
(
2
II)
og
gnure
Tyding og bruk
gnikse
,
knirke
,
kvine
,
skurre
Døme
det gnaurar i døra, under meiane
mase
,
gnåle
Artikkelside
myrje
myrja
verb
kløyvd infinitiv:
myrja
Vis bøying
Opphav
norrønt
merja
‘slå, knuse’
;
samanheng
med
mure
(
3
III)
Tyding og bruk
streve, bale, drive på
Døme
myrje og arbeide
halde på stilt og jamt
;
gnu
(
2
II)
;
ulme
;
verkje, gjere vondt
Døme
glohaugen murde
;
det murde i kroppen
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100