Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

forsoner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særlig i religiøst språk: noen som forliker

Eksempel

Kristus, vår forsoner

Nynorskordboka 1 oppslagsord

forlike

forlika

verb

Opphav

frå lågtysk ‘gjere lik’; av for- (

Tyding og bruk

få til å bli samde;

forsone, semje (

Døme

forlike partane

brukt som adjektiv
- dei er vener og vel forlikte

Faste uttrykk

forlike seg
gjere forlik;
slutte fred;
bli samd
han greier ikkje å forlike seg med familien;
etter årevis med konflikt har rivalane endeleg forlikt seg