Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

topas

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin; fra gresk

Betydning og bruk

diamant

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin diamas; opprinnelig gresk adamas ‘hardt metall’

Betydning og bruk

svært hard, klar og kostbar edelstein av karbon (2, også brukt til tekniske formål
Eksempel
  • en gullring besatt med diamanter;
  • glitre som diamanter;
  • framstille kunstige diamanter;
  • skjære glass med diamant

Faste uttrykk

  • uslepen/uslipt diamant
    noe eller noen som har fremragende egenskaper, men som ennå ikke har fått fram hele potensialet sitt
    • talentet er foreløpig en uslepen diamant;
    • øya er en uslipt diamant som ikke er så kjent

taffelstein, taffelsten

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

edelstein som er slipt så den får en stor og flat overflate omgitt av små fasetter

smaragd

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin, fra gresk

Betydning og bruk

grønn, gjennomsiktig edelstein

solitær 1

substantiv hankjønn

Opphav

av solitær (2

Betydning og bruk

  1. tre eller busk som står for seg selv
  2. enkelt innfattet større edelstein

bagett

substantiv hankjønn

Uttale

bagetˊt

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. tynt og avlangt stykke brød av fin- eller grovmalt mel;
  2. edelstein slipt til en smal rektangelform

hyasint 2

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som hyasint (1

Betydning og bruk

klar oransje eller rød til brunlig edelstein av mineralet zirkon

juvel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra gammelfransk joël

Betydning og bruk

  1. slipt edelstein;
    smykke med edelsteiner
    Eksempel
    • en kostbar juvel;
    • stilfulle kjoler og glitrende juveler
  2. i overført betydning: verdifull gjenstand eller person;
    praktstykke
    Eksempel
    • dette maleriet er en av juvelene i samlingen;
    • han er juvelen i laget

halvedelstein, halvedelsten

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

eldre betegnelse for mineraler som blir brukt til smykker, men som er mindre verdifulle enn edelstein;

karfunkel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av latin carbunculus ‘glødende kullstykke’

Betydning og bruk

sterkt rød edelstein, særlig rubin og granat

Nynorskordboka 19 oppslagsord

juvel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå gammalfransk joël

Tyding og bruk

  1. slipt edelstein;
    smykke med edelsteinar
    Døme
    • gneistringa frå ein juvel
  2. i overført tyding: verdifull ting eller person;
    praktstykke
    Døme
    • dette målarstykket er juvelen i samlinga;
    • han er juvelen i laget

topas

substantiv hankjønn

Opphav

mellomalderlatin; frå gresk

Tyding og bruk

diamant

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin diamas; opphavleg gresk adamas ‘hardt metall’

Tyding og bruk

svært hard, klar og kostbar edelstein av karbon (2, òg brukt til tekniske føremål
Døme
  • ein ring med tre diamantar;
  • glitre som diamantar;
  • skjere glas med diamant

Faste uttrykk

  • uslipt diamant
    noko eller nokon som har framifrå eigenskapar, men som ennå ikkje har fått fram heile potensialet sitt
    • han er ein uslipt diamant på scena;
    • området er ein uslipt diamant som kan bli veldig populært

taffelstein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

edelstein som er slipt så han får ei stor og flat overflate omgjeven av små fasettar

smaragd

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin, frå gresk

Tyding og bruk

grøn, gjennomsynleg edelstein

solitær 1

substantiv hankjønn

Opphav

av solitær (2

Tyding og bruk

  1. busk eller tre som står aleine
  2. einskild større edelstein i innfatning

gemme

substantiv hankjønn

Opphav

av latin gemma ‘edelstein’

Tyding og bruk

halvedelstein, særleg med utskorne figurar

karfunkel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av latin carbunculus ‘lite glødande kolstykke’

Tyding og bruk

raud edelstein, særleg rubin og granat

halvedelstein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eldre nemning for mineral som blir brukte til smykke, men som er mindre verdifulle enn edelstein;

beryll

substantiv hankjønn

Uttale

berylˊl

Opphav

gjennom gresk frå eit indisk språk; same opphav som brille

Tyding og bruk

mineral som inneheld beryllium;
grøn edelstein av visse slag